Slik kan du trene deg sterk og glad etter pandemien!

via Slik kan du trene deg sterk og glad etter pandemien!

Slik kan du trene deg sterk og glad etter pandemien!

Koronapandemien påvirker livet vårt på mange måter, men å holde seg fysisk aktiv hjelper på det meste. Her er noen tanker om hvordan du kan bli sterk og glad.

Sosial avstand, hjemmekontor og økonomisk nedgang for mange kan føre til mindre fysisk aktivitet, usunt kosthold, røyke- og alkoholbruk og stress. Det er dårlig nytt for folkehelsen og for oss alle. Men det finnes en løsning.

Det er mange myter om løping. Blant annet er det mange som tror løping er fryktelig slitsomt og vondt mens andre er redd for å skade seg når de løper. Det trodde også jeg da jeg begynte så vidt å løpe for noen år siden. Men det meste sitter i hodene våre. Mytene om løping ble raskt parkert da jeg møtte Kari Uglem, min medforfatter av boka «Løpe det enkle er det beste» som vi utgav for noen år siden.

Mytene ble erstattet med erfaring og fakta. Det ble en reise i Karis løpeverden som også innebar et opphold i Iten i Kenya med de kenyanske maratonløperne og også mange spennende møter. To av de som gjorde inntrykk på meg var Sebastian Coe og Carl Lewis. De korte samtalene med verdensstjernene på Bislet inspirerte meg.
– Å løpe betyr frihet. Det er din greie. Det er din tid, sa Coe.

Tenker fortsatt på Sebastian Coe når jeg løper.

Dette er ord som jeg fortsatt tenker på når jeg nå under Korona tiden løper ute i marka. Friheten jeg føler og den vakre naturen gjør meg glad og jeg har ennå ikke pådratt meg noen treningsskader.
Min samtale med Lewis som på 1980- og 1990-tallet ble regnet som en av verdens fremste utøvere uansett idrettsgren ble bare komisk. Jeg ante ikke hvem den kjekke mannen var som i sin glanstid vant han 9 OL-gull og 8 VM-gull, så jeg delte svært entusiastisk om mine erfaringer fra Roma Maraton med han.
– Hvor raskt løp du da? Spurte han.
-4.42 timer, repliserte jeg og holdt på å sprekke av stolthet over at jeg faktisk hadde gjennomført min første fullmaraton. Fra sofagris til maratonløper på tre måneder faktisk.
Mannen foran meg ble ikke akkurat imponert men smilte på selfien med meg.

Carl Lewis og jeg:-)

Men det var da jeg møtte Lewis at jeg tenkte at tid egentlig ikke betyr noe for meg. Det som betyr noe er selve løpegleden og den gode følelsen når man gjennomfører et mål man selv har satt seg.

Slik har jeg det også nå. 17.mai i år fullførte Kari Uglem og jeg en halvmaraton i Oslo der vi tok det med ro. Ja, faktisk gikk vi også deler av løypa langs Oslo-fjorden. For når man kan løpe eller gå med venner så blir gleden doblet.

Alt kan skje i en løpetur men det gjelder å ha sansene på og tenke at man skal nyte selve turen. Mange av oss har behov for trygghet når vi skal prøve ut nye ting. Trygghet er nært knyttet til selvtillit. Da jeg først begynte å løpe hadde jeg lav selvtillit innenfor trening og løping, men hadde et ønske om å lære. Kari og jeg kom fram til følgende løpetips for nybegynnere:

• Tenk og tren enkelt
• Gi deg selv tid til gradvis å bygge deg opp
• Sett deg et delmål
• Vær ærlig mot deg selv
• Tren sammen med andre og avtal treningstidspunkt. Det forplikter
• Det er, og skal være, morsomt og inspirerende å løpe. Se etter positive ting og motiver deg selv og de du trener med.

Ved selv å følge vår egen bok har jeg nå kommet i en god fysisk form. Jeg hadde aldri et ønske om å gå ned i vekt, men jeg ønsket å bli sterkere. Nå har dagens løpetid nettopp blitt min fritime. Jeg løper langt men sakte sakte. Av og til stanser jeg for å ta et bad midt i treningsøkten. Jeg bryr meg ikke om pulsklokken er på hele tiden for tiden jeg bruker spiller ingen rolle for meg. Hver gang jeg kommer hjem fra løpeturen så er jeg hoppende glad for at jeg nok en gang har gjennomført og nå føler jeg meg sterkere enn noen gang. Nesten litt som Pippi Langstrømpe.

Løp med en venn. Det forplikter! Her fra Athen Marathon 2018

Løpingen og litt styrketrening med vekter på stuegulvet under Korona-pandemien har gitt meg selvtillit og godfølelsen. Nå prøver jeg også å inspirere andre og synes det er ekstra moro når folk vil løpe sammen med meg.
Det er deilig å ha «løpetid» og komme i god fysisk form. Det smitter også over på humøret.

Charlies Angels: Hanne og Nina:-)

Under en fotoseanse på Tjøme i helga oppdaget jeg plutselig at kroppen min også hadde endret seg. Ikke bare føler jeg meg sterk men jeg ser sterk ut også. Så det å trene litt er faktisk en WIN-WIN-situasjon.

 

 

Jeg har fortsatt løpebøker hjemme og deler villig kunnskapen og erfaringen. Bli med da vel!  Alt du trenger å gjøre er å børste støv av joggeskoa.

Så hva venter du på?

Hvis du vil booke mitt foredrag “Fra Sofagris til maratonløper” eller andre foredrag som jeg holder, så er det bare å sjekke ut min side på Talerlisten. Her finner du også film som Tower Film har laget: Click på min profil på Talerlisten her:

#Marilyn Monroe og jeg, liksom?

-Kom til Tower Film i Tønsberg. Så skal vi gjennom en dag i filmstudio finne ut hvem Nina Hanssen er og lage noen filmer om deg og dine foredrag på Talerlisten.no, sa hun.  Hæ? Finne ut hvem jeg er?  Film om foredrag? WOW, tenkte jeg og sa ja!

For av og til må man bare komme seg ut av komfortsonen og prøve noe nytt.

Så der sto jeg da plutselig. Og følte meg som Marilyn Monroe. Med fire kameraer på meg stødig ledet av den kreative daglige lederen Carl Fredrik Normann og med Monica Øren som skulle intervjue meg. Jeg hadde sommerfugler i magen og ante egentlig ikke hvilke spørsmål jeg skulle få.  Men ettersom jeg selv er nysgjerrig på andre mennesker og liker å prøve nye ting, så velger jeg å være åpen for alt. Men hvor personlig kunne jeg bli?

Praten mellom Monica og jeg gikk bra. Det var en fin flyt om barndom, ungdomstid og etterhvert en annerledes yrkeskarriere i England, Kenya og Midt-østen før jeg returnerte til Norge. Innimellom kjente jeg at jeg ble nervøs og begynte å svette. For hvor interessant er egentlig det livet jeg har levd for andre?

Jeg vet at det er noen som vil synes det er kleint, men tanken på at kanskje noen kan ha glede av å høre min historie gjør at jeg fullfører. Dessuten brenner jeg for å komme meg ut med foredragene basert på livserfaring og de 7 bøkene jeg har skrevet så langt.  Den siste talen jeg holdt var en digital tale på 1.mai der jeg snakket om redigerte mediers betydning i et demokrati og i en krise slik vi nå alle opplever.

Det er mange ting jeg har savnet under Corona-pandemien, men det å møte mennesker er nok det jeg har savnet mest. Jeg hadde planlagt en spennende aktiv vår med blant annet maratonløping på Jamaica, safari i Kenya med gode venner og så skulle jeg reist mange steder holde foredrag.

Blant annet skulle jeg som forfatter holdt mange foredrag på ulike skoler i Lofoten om min siste bok  “Den siste Flamingo” om plastforsøpling og bærekraft der landsmoder Gro Harlem Brundtland skrev forordet.

De andre foredragene kan dere høre litt mer om på filmene som ligger under på lenkene her. I tillegg kan dere lese mer på min profil som ligger ute på Talerlisten.

Her er link til mine foredrag på Talerlisten.no

Det var annerledes å sitte foran kameraet da jeg i over 30 år har vært den som har intervjuet andre mennesker. Nå var rollene byttet og etterhvert glemte jeg at kameraene var rettet mot meg. I dag ble filmene publisert. Nå vil jeg ha ris og ros. Dessuten må du gjerne kontakte meg om du vil ha besøk på nina@flowcom.no.

Her er filmene som har premiere nå:

Teaser om mine foredrag

Dybdeintervju om min bakgrunn

Det var ganske skummelt å bli intervjuet på film, men profesjonelle Monica Øren og flotte Cirkeline gjorde meg trygg i studio.

Når bispelua rakner – en personlig beretning om et paradigmeskifte

AV NINA HANSSEN
Epost: Nina@flowcom.no

 

Tidlig på formiddagen 6.mai 2019 ble jeg trillet inn til operasjonsstuen på Rikshospitalet i Oslo. Risikoen for å dø var 2-3 prosent, men håpet mitt var at kirurgene  hadde en god arbeidsdag. Det hadde de.

Jeg møter mange i ulike sammenhenger som lurer på hvordan jeg klarte å holde motet og humøret oppe før, under og etter min åpne hjerteoperasjon. Noen har sågar spurt meg om å skrive en bok om hvordan jeg takler slike store utfordringer i livet. Jeg skal i denne bloggen prøve å dele noen tanker jeg har i ettertid. Håpet er at det kan inspirere deg eller andre i familien som står ovenfor en lignende utfordring.

Bakgrunnen til operasjonen var at jeg hadde utviklet en alvorlig lekkasje i mitralklaffen. Navnet er etter likheten med en bispelue (Mitra), og fysisk ligger den mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer.

Ifølge kirurgen så hadde klaffen min raknet som i en strømpebukse eller T-skjorte slik at den ikke fungerte lenger. For å erstatte eller reparere denne måtte de åpne brystkassen, og jeg skulle kobles til en hjerte- og lungemaskin under selve operasjonen.
For å få arbeidsrom skulle kirurgene dele brystbeinet med en vibrasjonssag og utføre et kontrollert beinbrudd.

Jeg skal ikke bruke mer tid på detaljene for det synes jeg journalistene Marit Fonn i Sykepleien og Mette Bugge i Aftenposten har gjort gjennom to glimrende journalistiske reportasjer over tid. Jeg lot de flinke kollegene mine følge meg gjennom hele prosessen. Her er sakene:  Sak i bladet Sykepleienog Sak i Aftenposten

Flow i hverdagen
Jeg har siden 2012 holdt foredrag og skrevet bøker om hva det betyr å være i flow og hvordan vi kan finne vår flowsone der vi opplever en personlig utvikling? Litt om flow
I 2019 måtte jeg selv bruke Flow og kunnskapen om dette som et bevisst redskap for å navigere bedre.

Flow er som du kanskje vet en egen retning innenfor positiv psykologi som tar utgangspunkt i det som gjør at vi fungerer godt og kan utvikle vårt potensiale. Forskningen viser at vi mennesker presterer på vårt aller beste når vi er i flow, og derfor har jeg i alle år prøvd å bevege meg i og i nærheten av flow-sonen. En av måtene å komme i flow på er å ta små og store utfordringer i livet. Det kan være å ta sjansen på å gjøre noe man aldri har gjort før. Som å skrive en bok, holde et foredrag foran mange mennesker eller løpe en helmaraton.  For meg har det alltid vært viktig å kaste meg ut i nye prosjekter med liv og lyst.

Livslyst
For en som har skrevet bøker om positiv psykologi, puste-teknikker ved angst og en bok med gode råd om fysisk trening, var dette en ny situasjon. Jeg måtte ruste meg til en ny stor utfordring jeg selv ikke hadde valgt. Selv om jeg var tungpustet i ukene som fulgte før operasjonen, så valgte jeg å gå på jobb hver dag og fortsatte også å holde foredrag som gav meg energi fram til innleggelsen. For det er alltid andre mennesker som gir meg energi. Siste uke før operasjonen hadde jeg to foredrag i Trondheim, og jeg tilbrakte mye tid med familie og mine nærmeste venner. I bagasjen til Rikshospitalet hadde jeg mobilen med alle gode venner, egne bøker og et nytt manus-utkast til en ny barnebok om plastforsøpling.
Barneboka hadde jeg jobbet med i tre år, men nå kjente jeg at tiden var inne for publisering. Plastforsøpling og FNs 17 bærekraftmål er noe jeg har engasjerte meg mer og mer i de siste årene. Og jeg gledet meg til å lansere barneboka som selveste Gro Harlem Brundtland hadde skrevet forordet til. Hun har alltid vært en av mine forbilder, og det var hun som for over 30 år siden introduserte begrepet bærekraftig utvikling i rapporten fra verdenskommisjonen for miljø og utvikling som hun ledet. For at jeg ikke skulle bekymre meg for selve operasjonen, fokuserte jeg på plastforsøpling og boka mi.

Min kommentar i Agenda Magasin
Jeg ble innlagt på sykehuset fredag før operasjonen som skulle skje på en mandag. Familien og mine nærmeste venner kom på besøk flere ganger og gjorde meg glad. De gav meg positiv energi, optimisme, og jeg innså at jeg var veldig heldig som hadde tre flotte sønner som gav meg ubetinget kjærlighet. Denne utfordringen krevde mye av meg som menneske og mor. Jeg måtte være sterk for at de ikke skulle bekymre seg samtidig som jeg viste min sårbarhet. Jeg sov godt kvelden før og var takknemlig for det livet jeg hadde levd og de valgene jeg hadde tatt.

Takknemlighet
Noen timer før inngrepet kom kirurgen inn på rommet og forklarte hva som skulle skje. Det var minst ti mennesker som skulle være i operasjonsstua og ha ulike roller under operasjonen. Mitt håp var at de alle hadde en god dag på jobben. Det hadde de. Og da jeg våknet opp og så de vakre øynene til min eldste sønn, kom tårene.
Jeg hadde stått han av. Nå skulle jeg heldigvis få lov til å bli en gammel dame som kunne følge utviklingen til mine barn. Jeg var trøtt og sliten, men bestemte meg for å fokusere på en ting: Takknemlighet! Takknemlig for min familie og venner som stilte opp. Takknemlig for de dyktige kirurgene og ansatte ved sykehuset som gjorde en god jobb. Takknemlighet til alle fagfolk som hjalp meg tilbake til et normalt liv i ettertid. Takknemlig for et helsevesen som fungerer og gir meg gratis god hjelp i en krise og tiden etterpå. Takknemlig til tålmodige arbeidsgiver og kolleger som støttet meg hele veien og ønsket meg velkommen tilbake. Takknemlig for all ny kunnskap og erfaring jeg har fått om hjerteoperasjoner, medisiner, sykehusdrift og smertelindring som jeg nå får muligheten til å dele med deg.

Storesøster til Pippi Langstrømpe
Jeg er så heldig at jeg reiser land og strand rundt med foredrag om mine bøker via Talerlisten. Og nå føler jeg faktisk at jeg er sterkere mentalt enn noen gang. Nesten litt som storesøsteren til Pippi Langstrømpe. Og nå trener jeg fysisk også til en ny maraton. Jeg har alltid hatt en positiv innstilling til livet og har vært flink til å gripe mulighetene. Etter denne erfaringen så har jeg lært meg å sette mer pris på de små tingene i livet som jeg kanskje tok som en selvfølge tidligere. Og jeg har forstått at det er de nære relasjonene som er viktigst. Det er viktig å ta vare på de små øyeblikkene i livet og glede seg over dem. For meg personlig ble det en åpenbaring at bispelua raknet, og jeg fikk denne utfordringen i fanget.
For jeg er overbevist om at når man opplever kriser, sorg eller andre ubehagelige ting så får vi samtidig en personlig vekst. Fordi man vet at livet er skjørt, og da må man huske på å vise takknemlighet til sine nærmeste hver eneste dag.

I tillegg merket jeg at det hjalp meg mye at jeg kunne gode pusteteknikker. Jeg vil derfor dele den første pusteøvelsen fra boka Pusten:

Liggende øvelse for å roe ned

• Ligg på ryggen, helst på hardt underlag. Hold én hånd på brystet og én på magen under navlen.
• Pust ut gjennom munnen mens du sier ssssssssss, til du nesten er tom for s.
• Mens du puster ut, skal magen bevege seg langsomt innover, og hånden på brystet skal ligge i ro.
• Når du nesten er tom for luft, presser du magen aktivt inn for å få ut mest mulig. Du kan hjelpe til ved å skvise litt med hendene også.
• Slapp deretter av i magemuskulaturen og lukk munnen. La ny luft sive langsomt og lydløst inn gjennom nesa. Ikke trekk inn luft aktivt – la det skje av seg selv.
• Gjenta innpust og utpust på samme måte uten pause. Husk at brystet skal holdes mest mulig i ro.
• Øvelsen kan hjelpe mot muskelspenninger i bryst, nakke og skuldre.

Kilde: «Pusten – Hvordan puste deg trygg, sunn og avslappet». Nina Hanssen og Anette Aarsland, Cappelen Damm, 2014 (Boka kan bestilles her Boka )

 

 

 

Slik trener en sofagris til maraton

Blog post title

This is an additional placeholder post. Click the Edit link to modify or delete it, or start a new post. If you like, use this post to tell readers why you started this blog and what you plan to do with it.

Blog post title

This is an additional placeholder post. Click the Edit link to modify or delete it, or start a new post. If you like, use this post to tell readers why you started this blog and what you plan to do with it.