Categories
Uncategorized

To hjerter og en sjel

– et hjertegodt glimt fra spanias solkyst mellom Dagny Haugen og Jarl Goli. Her kan du besøke galleriet digialt:https://jarlgoliartworks.com/locations/238/Jarl-Goli-Artworks—nett-og-lokalt-galleri/

De klare sjøgrønne øynene er fylt til randen. Tårene triller nedover kinnet og sminken danner en liten bekk under den store solhatten når hun kommer ut av galleriet.

Lite ante vi at møte mellom vår vertinne på den spanske solkyst og den norske kunstneren Jarl Goli skulle slå slike gnistrer. Det er en vakker scene som utspiller seg foran oss i det lille kunstgalleriet denne formiddagen.

To fremmede mennesker forstår hverandre gjennom farger, lys og streker som lager bilder som brenner seg inn i sjelen uten et eneste ord. De er som to hjerter i en sjel.

-Takk, , sier en gråtkvalt Dagny Haugen mens hun gnir seg i øynene. Jarl Golis øyne endrer seg også og det er lett å se at gjestens reaksjon rører den norske kunstneren langt inni sjela.

Vi andre kan bare fornemme de sterke følelsene som fyller rommet, men ord blir overflødig.

Dagny setter seg ned ved bassengkanten for å kjenne på stormen som river i henne, mens vi andre beveger oss sakte gjennom de ulike etasjene sammen med mannen som de fleste av oss husker best som norsk skuespiller og vert i Portveien 2.

Bak denne porten ligger mye hardt arbeid og en lidenskap for kunst vi aldri har sett maken sin. For i løpet av de årene han har viet sitt liv til kunsten har han funnet sin helt særegne stil. Goli leker med fargene og lys og som regel er det alltid mennesker i bildene. Mange mennesker eller bare et spesielt menneske som har betydd mye for ham.
Bildene forteller sin egen historie og kunstneren vil helst at vi opplever dem uten hans ord. Det som fascinerer meg mest er bilder som endrer fargenyansene seg ut fra hvor sollyset kommer fra og hvor i rommet vi beveger oss. Historien på veggene i etasjene formidler en sterk trang og k indre motivasjon til å formidle følelser. Det kommer innenfra, sier han.
-Fargene kommer til meg.

Mens vi vandrer gjennom galleriet aner vi både sorg, savn, frustrasjon men her ligger det også mye lidenskap og takknemlighet. Til noen av bildene hører det poesi til som kunstneren selv leser for oss.

Jeg aner en en emosjonell transformasjon av en mann og et lysende menneske som har funnet sin plass i livet og nå klarer å formidle sine innerste følelser i kunsten. Hans iherdige intense grundige arbeid har ført til både utmerkelsene og anerkjennelsen fra erfarne etablerte kunstnere og kunstkjennere i Europa. På flere store utstillinger framover har den norske kunstneren sin plass. Jeg er så takknemlig sier han og smiler stort. Det er ro rundt han i dette lille paradiset i LO Chrispin og han serverer sin spesielle portvein tsom smaker himmelsk.
– Kunsten må opp av kjelleren og ut i verden. Du har noe viktig å formidle, sier Dagny og tørker nok en ny tåre.

Clicking er magisk

Scenen over opplevde jeg denne uka. Jeg elsker sånne fysiske møtene mellom mennesker når relasjoner fører til magi. Jeg kaller det clicking og det er smittsomt på en positivt møte. Livet består av små og store øyeblikk og det er slike minner jeg ønsker å samle på i min sommerferie.

Nysgjerrighet og en sterk utfluktstrang etter over ett år med hjemmekontor og koronarestiksjoner førte meg til Spania. Fullvaksinert og reiseklar var jeg klar for å «ta en spansk en» i sommer.

Soloppgang i San Pedro del Pinatar. Foto: Nina Hanssen

Kunst som rører

Vi hadde vært noen dager i Spania da Goli tar imot oss. Det er nesten helt ufattelig at et menneske kan ha en så stor produksjon på så kort tid og kunstneren selv røper at han finner arbeidsflyt på morgenen før vi andre har rukket å drikke vår første kaffekopp.

Det er ikke bare Dagny som lar seg røre av Jarls fortellinger og poesi for også hun har “snudd hauet” som er hennes egne ord. Dagny ønsker å kjøpe det spesielle bilde hun har valgt og sammen legger de nå fremtidsplaner om vernissage og pop up utstillinger i Spania. For det er nettopp det som skjer når man clicker med et annet menneske. Ofte fører det til noe som er større enn dem selv. Latteren sitter løst og fortellingene om veien fra Norge til Spanskekysten deles.

Perleport og ro i sjelen

Noen dager tidligere hadde Dagny hadde tatt imot oss med åpne armer i det hun kalte perleporten. Hodene til meg og min venninneVictoria var fortsatt fulle av stress fra et hektisk liv i Norge da vi startet turen med ansiktmasker og sprit (på hendene) på Gardermoen. Men det var som om føttene og kroppene allerede har giret ned under flyturen fra Gardermoen til Alicanté og begynte plutselig å bevege seg i sneglefart.

Da vi første gang hørte Dagnys særegne latter da hun geleidet oss gjennom huset gikk skuldrene ned.

HIMMELPORT: Vi finner roen i Dagnys finka som vi leier via AirBnB i Spania.

Atmosfæren i den familievennlige finkaen var til å ta og føle på og fylte oss med store forventninger om hva dette oppholdet ville føre til. Det var som å reise tilbake i tid men samtidig være tilstede i øyeblikket.

Her er det fritt for TV men god internettilgang for de som ikke klarer å logge av og ønsker å jobbe litt under oppholdet. For oss så føles det feil å sitte med pc og mobiltelefon i denne lille paradiset. Dagny forteller med innlevelse og lidenskap om gjenstandene og møblene her. Det er som de har hentet naturen inn for her er det mye treverk og stein. Fritt for Ikeamøbler men robuste møbler med stor affeksjonsverdi for den ordrike humoristiske vertinnen vår fra Senja.

Vi skulle bo her i fem døgn og fant raskt tonen raskt og følte oss inkludert i storfamilien. Det er et perfekt sted for småbarnsfamilier som ønsker en skjermet ferie i t trygge omgivelser men også for vennepar og venninner i alle aldre. Her har vi alt vi trenger og med en leiebil inkludert, så er det lett å komme seg rundt.

En god samtale med venner i baren ved svømmebassenget og et deilig avkjølelende bad gjør underverker for en sliten etter-korona kropp.

-Hit kommer folk for å snu hauet. Her skaper vi magiske små og store øyeblikk, sa Dagny og jaggu meg fikk hun rett.

Latteren til vertinna høres nok helt over til Lidl butikken i nabolaget der vi kjøper alt vi trenger under oppholdet. En god latter forlenger livet, så vi ler så det nesten gjør vondt i magemusklene.

Det føles befriende å ta av seg skoene og vandre fritt rundt i vår egen lille oase i finkaen og høre fuglekvitter. Være er med oss og det blå vannet i bassenget frister både på dagtid og kveldstid. Veien ned til stranda er heller ikke lang.

Vi har vårt eget bad og kjøkken og en nydelig bakgård med grill og muligheter for hjemmekos.

BAKGÅRD: Vårt deilig frokoststed i bakgården. Her kan vi også grille på kveldstid.

Vi føker oss hjemme med det samme og finner roen vi trenger for å fylle på med god energi. Fra takterassen der vi også kan sove under stjernehimmelen kan vi se solnedgangen.

Fiinkaen ligger i et område der de driver med utgravinger fra romerrtiden og det er kort vei til havna. Det er et stille område og snart kan vi kjenne vår egen hjerterytme og puste ut.

Ingen tvil om at Dagny har lagt sin sjel i dette stedet etter at de kjøpte denne finkaen for ett år siden for å gi nordmenn som oss et pusterom fra en travel hverdag.

Koronapandemien gav verten en tøff start, men nå begynner folk å booke utover sommeren og høsten. Vi er noen av de første gjestene og vi nyter fullt og helt. Vi startet morgenene før solen står opp ved havna i San Pedro del Pinatar. Her nyter vi kaffe og litt frokost og tar også en vandre eller joggetur utover den lange moloen som tar oss helt ut til storhavet.

En morgen jogger jeg helt ut mens solen reiser seg fra havet.

På denne dagen ser vi den vakreste soloppgangen mens lekende flamingoer svømmer i vannet foran oss. og på samme molo kan vi smøre oss med naturlig leire i Salinas og ende opp med myk babyhud etterpå.

Leire som gir babyhud

I Spania er det påbudt med munnbind og du kan få bot om du velger det bort, men på barer og restauranter kan vi ta av munnbildet og du får servering ved bordene. Vi velger en britisk pub i byen for å se fotballfinalen mellom England og Italia og det er er stor stemning. Dagen etter oppsøker vi byens marked og finner de lekreste kjoler og sko til en rimelig penge.

Et av høydepunktene for helsen er utflukten til Leana spa der vi kan bade i vann med de beste mineraler. Hit kommer folk med leddgikt, psoriasis eller andre tilstander for å nyte det spesielle vannet. Vi lærer at tre bad på ca 20 minutter med 15 minutters pause mellom er det optimale.

Leana baleariske. Mineraler. SPA. Her kan du også delta på malekurs med Jarl Goli.

Dagny vinker til oss fra perleporten. Aller helst hadde hun lyst til å gi oss en varm klem for å fylle på hjerte slik hun lærte av Arne Næss i sin tid. -Håper hjertene deres er fylt opp av lys og varme, sier hun og vinker.
– Si Grazias. See you later.

Hvis du selv får lyst til å leie Dagnys finka, så kan du ta kontakt direkte her: https://www.airbnb.no/rooms/18399075?source_impression_id=p3_1625761391_MANVSOewQncKRUdZ&guests=1&adults=1

Categories
Uncategorized

Ensomhetspandemien

Hva skal du gjøre når pandemien er over? Det er det spørsmålet de fleste stiller nå. Er du klar for å bli et blomsterbarn, flower power liksom?

Mange av oss som har vært på hjemmekontor, i karantene og kanskje også isolasjon under pandemien har kjent på lengselen.

Stor glede i en blomsterbukett fra jobben.

Lengselen etter andre mennesker. Jeg har også det. Å ta seg et glass vin alene foran peisen eller foran fjernsynet eller på teams en fredagskveld blir liksom ikke det samme.

En av fordelene med å ha hjemmekontor er at man kan veksle mellom å jobbe og gå turer i skog og mark. Men når vi er i karantene eller isolasjon så begrenses denne bevegelsesfriheten også.

Etter altfor mange uker inne i hjemmet er jeg nå klar for å møte mennesker igjen. Jeg drømmer om å være sammen med venner på fest, danse og ha det moro. Det er så mange ting jeg ennå skulle ha gjort og lengselen etter å klemme en god venn er så stor.

Heldigvis har jeg vært heldig å være i isolasjon sammen med mine nærmeste. Og vi har hjulpet hverandre gjennom den tøffeste tiden.

Den siste uka har jeg brukt mye tid i skogen alene. Jeg har gått turer og lyttet til fuglene og reflektert mye over livet. Og hva som betyr noe.

Er jeg et blomsterbarn?

og jeg har tenkt mye på hippiene på 60-tallet som snakket om flower power. Det var et uttrykk skrevet først av den amerikanske poeten Allen Ginsberg brukt av hippiene som også av og til også ble omtalt som «blomsterbarn».

Jeg har gått i skogen alene og nynnet “Where have all the flowers gone?
Jeg savner alle vennene mine og de sosiale festene hjemme hos hverandre. Er jeg kanskje selv er et blomsterbarn?

Jeg har ikke brukt klokke siden konfirmasjonsalderen og stått fram på NRK PULS som en ekte tidsoptimist. For meg går ikke tiden, den kommer. Det lærte jeg mens jeg jobbet to år som journalist i Kenya. Her var alle forsinket til pressekonferanser og bussen gikk når den var full.

Hippiene på 60-tallet kastet klokkene sine og var opptatt av å følge sin egen rytme. Frihetsfølelsen var stor og når de var samlet så var de opptatt av å kle seg som de ville, gjerne gå naken og elske med hverandre. Og de skrev sanger og taler og utfordret de etablerte samfunnsnormer. Hippinene var frie livsnytere og snakke om kjærlighet og fred og var ikke opptatt av luksus og materielle ting. Et ofte sitert slagord var Rousseaus «Tilbake til naturen», en tanke som gjerne ble kombinert med en idealistisk forestilling om stammestadiet i den menneskelige utvikling.

Nå er det jo ikke alt med hippiene som fascinerer meg like mye, men jeg tror kanskje pandemien har gjort at mange av oss har reflektert over livene våre og hva som er viktig.
Kanskje er det ikke så viktig å kjøpe det største huset, den feiteste bilen eller reise på de mest eksotiske ferieturene lenger?

Kanskje vil vi få en ny hippie-tid der folk blir mer frie og lengter mer etter å være sammen med likesinnede?

Hva er det jeg lengter mest etter når pandemien er over?

Alt dette går jeg og tenker på mens jeg går i skogen og lytter til fuglene og gjør meg klar for jobbhverdagen og en ny arbeidsuke på hjemmekontor. Og jeg kjenner lengselen. Lengselen etter andre mennesker og det å være mer fri og le høyt sammen med andre.

Etter å ha jobbet med positiv psykologi og flow siden 2010 vet jeg at det er mye vi selv kan gjøre for å komme oss ut av ensomhetspandemien og uroen inni oss.

Det første jeg begynte med var som sagt å bruke naturen rundt meg. Bare 15 minutter i skog og mark med frisk luft øker lykkenivået. Det finnes ikke dårlig vær. Bare dårlige klær.

Men for meg har det vært viktig å opprettholde gode relasjoner selv om jeg har vært isolert de siste ukene. Bare det å ta en telefon til nære venner øker egentrivselen betydelig. Og jeg blir selv alltid varm om hjerte når venner ringer for å høre hvordan det går.

En annen ting som har økt trivselen i hjemme har vært gode måltider. For pandemien har gitt oss muligheten til å tilbringe mer tid på kjøkkenet. For meg har Trine Sandbergs oppskrifter i bøker og i bloggen gitt meg et nytt perspektiv på matlaging. Hun har gjort det lett for oss hobby-kokker å lage god mat. Samtalen rundt middagsbordet med ungdommene er viktigere enn noen gang. For alle trenger vi å bli hørt og sett under pandemien. For inni oss farer det mange tanker om nåtiden og fremtiden.


Jeg har valgt å være optimist og har brukt tiden under pandemien også til å fylle på med kunnskap om fremtidens arbeidsliv og om den digitale transformasjonen vi er midt inni. Professor Arne Krokan sine åpne kurs om bærekraft og digital transformasjon på NTNU er absolutt å anbefale. I disse dager er jeg også student på Silvjia Seres nye digitale universitet LørnTech (https://www.lorn.tech/)der man kan ta kurs om det nye arbeidslivet.

For det er en stor glede å lære nye ting og i disse dager så kan ta med seg studiene i øreproppen mens man går tur. Mulighetene er store og det er bare å gripe de. Og så kan man være litt blomsternbarn og slippe seg fri innimellom.
Om du føler deg litt ensom, så er dette mine råd til deg:

  1. Få litt frisk luft. Gå gjerne en tur i skogen og lytt til naturens egen musikk.
  2. Planlegg gode måltider som kan gi glede.
  3. Lær deg noe nytt enten det er å ta et kurs eller å lære en ny ting via nettet.
  4. Kjenn litt på blomsternbarnet i deg. Hva ønsker du å gjøre for å føle deg litt mer fri? Hvis det er å bade naken, så kanskje gjør det?
  5. Lag den en liste på hva du har lyst til å gjøre når pandemien er over?

    Ha en fin søndag, folkens!

    Flow er power!

    Om du vil ha meg som digital sparringspartner eller ønsker et foredrag om motivasjon, flow eller fremtidens arbeidsliv, så ikke nøl med å ta kontakt med meg via Talerlisten her: https://talerlisten.no/profil/nina-hanssen/
Categories
Uncategorized

#Hva gjør deg lykkelig? Er det andre mennesker ?

I dag er det FNs internasjonale dag for lykke. Norge rykket ned fra 5. til 8.plass på lista over land som har den lykkeligste befolkningen. Men hva er det egentlig som gjør deg lykkelig?

Leo Borman skrev boka The world book of Happiness.

De fleste jeg møter drømmer om å bli lykkelige. Men spør du om hva hun eller han mener, er det ikke alltid så lett å sette ord på det.  

Jeg har vært så heldig at jeg i mange år  nå har jobbet tett med forskere og psykologer som jobber med positiv psykologi som supplerer et mer sykdomsorientert syn på psykologien. Mitt møte med mannen bak flowteorien og en av grunnleggerne av positive psykologi Mihail Csiksentmihalyi på en restaurant i Nyhavn, København på selveste St.hansaften i 2010 skulle snu livet mitt på hode. Og har nå resultert i fagbøker som jeg har utgitt om flow.

Arbeid og kjærlighet er ikke nok

Når psykoanalysens far Sigmund Freud ble spurt om hensikten med livet, svarte han: «Arbeid og kjærlighet, kjærlighet og arbeid. Det er alt». Men som jeg etter hvert lærte av Csiksentmihalyi og andre ledende psykologer så handler lykke om mye mer.

Humor og lek er viktig for meg

Blant annet er lek og humør to viktige deler som også er viktig for at jeg skal kjenne at jeg har et godt liv.
Barn elsker lek, men også i voksen alder tror jeg vi øker lykkenivået noen hakk om vi leker litt mer. Gjennom lek takler vi bedre de vanskeligste utfordringene vi møter i arbeid og kjærlighet.

Negative opplevelser, som en helseutfordring, dødsfall i nærmeste krets, brudd med kjæreste eller konflikter på jobben, kan fort forkludre lykkefølelsen også hos de mest sprudlende av oss.

Og hva er vel da ikke mer befriende enn en god latter sammen en nær venn hvis livet er kjipt?  Jeg føler meg svært heldig og rik som har nære venner som jeg kan le høyt, synge og leke med.

Hva gjør oss lykkelig?

I 2012 inviterte Leo Borman i Belgia 100 anerkjente professorer og lykkeforskere til å oppsummere lykkeforskningen sin på 1000 ord. Resultatet ble boka «The World Book of Happiness»– ei bok som ble gitt som spesiell nyttårsgave til alle verdens ledere fra EU president Herman Van Rompuy.

Christopher Peterson, som også var en av grunnleggerne av positiv psykologi sa at han kunne oppsummere alle sin lykkeforskning på tre ord: Other People Matter!

Han var overbevist om at det som faktisk gjør oss lykkelig handler ikke om egen lykke, men lykken vi opplever sammen med andre mennesker. Forskning forteller at når vi gjør noe godt for andre, øker aktiviteten i hjernens belønningssenter. Mye tyder på at vi har en biologisk mekanisme som gjør det gunstig å hjelpe andre og at vi blir glade av det.

Bygg relasjoner

Forskning viser at vår lykkeevne styres 50 prosent gjennom våre gener og ti prosent flaks. Dette betyr at 40 prosent handler om vår egen innstilling, og at vi selv kan bidra til å bli lykkeligere.

I likhet med Peterson tror jeg nemlig det ikke handler om å være sin egen lykkes smed, men å bygge gode og nære sosiale relasjoner over tid. Det er ikke så lett i koronapandemien der mange av oss sitter alene eller sammen med familie i våre hjem. Selv savner jeg både kolleger og venner nå. Under pandemien har jeg selv satt meg et mål om å prate med 2-3 venner i inn- og utland via telefon, chat eller video hver dag uten andre mål enn å opprettholde relasjonen. Det gjør godt for alle parter og man føler seg ikke så ensom lenger etter en samtale.

Så selv om FNs lykkedag snart ebber ut, vil jeg anbefale deg å tenke ut noen som du kan ringe de neste dagene. For det er godt å vite at det er folk som bryr seg.

Jeg er overbevist om at forholdet vi har til andre mennesker er faktisk en av de aller viktigste faktorene for lykke, og kan bidra til en opplevelse av trygghet og tilhørighet.

I tillegg mener jeg en optimistisk tilnærming kan forandre verden, også i møte med vanskeligheter og kriser, og mener hver og en av oss kan gjøre en forandring gjennom måten vi forholder oss på i våre relasjoner, på jobb, i samfunnet og i verden.

Leo Borman gav mange råd til hvordan vi kan øke lykkefølelsen. Blant annet:

#Aksepter det du har.  Forskning viser at lykkelige mennesker har beskjedne nivåer av forventning og forhåpninger – de ønsker det de kan få – mens ulykkelige mennesker aldri synes å få det de ønsker.

#Lik det du gjør
Lykkelige mennesker gjør det de liker og liker det de gjør. Og de gjør det ikke for penger eller ære. Det er ingen grunn til å bli værende i en jobb du hater, omringet av uvennlige kollegaer bare fordi lønna er god.

 #Lev i nuet
Ikke dvel ved fortiden og bruk energi på det som gikk galt eller feilet før.  Lykkelige mennesker lever i nuet, de bekymrer seg ikke for alt som ikke har skjedd ennå.

# Sett pris på lykke
Du kan lære deg å bli lykkelig, men det som virkelig gjelder er å finne en mening og et formål med livet. Det fører til glede. De lykkeligste menneskene setter pris på og innser at å være glad øker livsgleden – glade mennesker lever også lenger.

En annen som jeg har vært heldig å møte flere ganger er Nic Mark som er mest kjent for sitt arbeid med the Happy Planet Index som en del av sitt arbeid i New Economics Foundation (NEF) in London. Her er hans fem råd som henger på mitt kjøleskap:

  1. Knytt sosiale bånd 
  2. Vær aktiv  
  3. Vær oppmerksom
  4. Fortsett å lære
  5. Gi

I forbindelse med FNs lykkedag har han i dag lagt ut en liten video om hvordan vi kan øke trivselen på jobben.

Her er også en 5 minutters test som du kan ta for å teste hvordan du selv føler du har det:  Ta testen i dag: https://www.youtube.com/watch?v=OckGqPP96VA

Gå nå ut i din verden. Fortsett å være nysgjerrig og fylle opp med kompetanse. Bruk tiden på hjemmekontoret godt og prøv å lære deg noe nytt hver dag. Finn roen i naturen rundt deg og sørg for å vedlikeholde vennskap og få gjerne en ny venn!

Vær trygg i deg selv!

Hvis du ellers er nysgjerrig på å vite mer om positiv psykologi og hvordan du kan øke lykkefølelsen så holder jeg motivasjonsforedrag for Talerlisten  og du kan booke foredrag her:  https://talerlisten.no/profil/nina-hanssen/

Ha en fortsatt fin helg til deg og dine!

Categories
Uncategorized

Hummer og kanari samt en ny utvidet verden på Club House

Jeg har alltid vært nysgjerrig. Under koronapandemien har nysgjerrigheten min for å prøve helt nye ting nesten tatt overhånd. I helga scrollet jeg og koste meg som passiv deltaker i små og store rom på Club House.

Det var stas da min kollega Elise Landa på Talerlisten.no inviterte meg inn til denne spennende nye digitale plattformen som mange prater om. Etter å ha deltatt på Teams- og Zoom-møter i flere måneder var jeg nysgjerrig på hva dette var. Jeg hadde så vidt hørt om det fra folk i kulturbransjen, men hadde egentlig ingen peiling på hva som møtte meg der inne. Men tastet inn ulike interessefelt jeg er interessert i. Så begynte invitasjonene å hagle inn til små og store rom i inn- og utland.

PANELDEBATT
Det som fascinerte meg i denne nye APPen er hvordan rommene er organisert som en paneldebatt på en scene der folk kunne tale eller kommentere live. Her var det også mulighet for oss andre som deltok i rommet å be om ordet hvis verten inviterer deg opp på podiet. For å be om ordet må man løfte en hånd via smarttelefonen (foreløpig kun for iphone-brukere). 

LIVE KONFERANSE
Det var nesten som å være til stede live på en konferanse, men her kan man bare høre og ikke se deltakerne.
Ettersom dette var mitt første møte med denne digitale plattformen valgte jeg å sitte på bakerste benk inne i de ulike rommene jeg besøkte. Det var nyttig å lytte og lære av de som deltok mer aktivt.
Kanskje kan man sammenligne med å lytte til radio eller podcast, men her inne er det en ekstra spenning ettersom du faktisk kan bli utfordret opp på podiet. Noe av det beste jeg vet er å holde foredrag eller lede debatter så denne nye konferanseformen på ClubHouse faschinerer meg. Det er mange rom som snakker om ting som interesserer meg, men som alltid når nye plattformer oppstår så er det kjekt å bruke den første tiden til å lære og lytte på andre.

ØVERST I SLALÅMBAKKEN
Det føles litt som å stå øverst i slalåmbakken for første gang og se nedover den tøffe bratte bakken. For hvordan skal vi navigere i den nye plattformen og hvordan kan man skille seg ut her inne?
Jeg kjenner suget i magen etter helgas lytte-erfaring, men jeg har ennå ikke debutert med min stemme på den nye plattformen. Jeg vil berømme alle dere som faktisk bruker Clubhouse aktivt og virker veldig proffe der inne. Her ligger det klart uante muligheter for oss alle som liker å lære av andre mennesker eller selv å bidra i en diskusjon. For her kan egentlig alle som er på Clubouse starte et diskusjonsrom og oppfordre andre til å bli med å utveksle erfaring. Noen av rommene var så interessante at jeg nesten ikke klarte å skru av. Ettersom dette går live så er det ingen lagring av innhold og det er jo ikke lov å ta opp noe som blir sagt. Så når samtalene var avsluttet. Så var de det.

HØFLIG
Uansett hvilket rom jeg havnet i så la jeg merke til at deltakerne hadde en rolig høflig tone ovenfor hverandre, samtalene fløt godt og det var ingen som pratet i munnen på hverandre. Det var litt spesielt å ha med seg et helt rom av ukjente mennesker på soverommet, men det føltes samtidig ganske ufarlig ettersom det er bare lyd og ikke bilder.

Jeg har hatt en spennende helg og lært masse. Jeg har erfart at det beste er å være åpen for nye teknologiske innovasjoner. Jeg har ennå ikke sagt et ord inne på Clubhouse men jeg har øvd på aktiv lytting. Det føles spennende, og jeg gleder meg allerede til fortsettelsen.

Så tusen takk til Elise Landa som inviterte meg til Clubhouse. Regner med vi ses i samme rom snart  Kanskje vil jeg neste gang tørre å rekke opp hånda også?

Categories
Uncategorized

En varm hyllest til billedhuggeren Annasif Døhlen- en stor kunstner med et brennende engasjement !

This image has an empty alt attribute; its file name is portrett-2.jpg

Det skjer ikke hver dag, men av og til så gjør hjertet et ekstra hopp og man knytter sterkere bånd til et menneske.

Det skjedde da billedhuggeren Annasif Døhlen inviterte meg inn i sitt hjem og atelier på Bygdøy første gang på slutten av 90-tallet. Bakgrunnen var at jeg hadde spurt om å følge hele prosessen når hun skulle lage statuen Plankbærarn som skulle avdukes i forbindelse med tusenårsskifte i min hjembygd Hommelvik i Sør-Trøndelag. Allerede etter få minutter følte jeg at jeg hadde kjent Annasif hele livet og jeg skrev om møtene med den brennende engasjerte kunstneren i Malvikbladet.

Men det var først og fremst de tette nære samtalene om mennesker og kultur vi hadde møtt på hver våre reiser, små og store opplevelser og annen inspirasjon som satte spor i hjertet mitt. Det ble derfor mange kvelder med latter, musikk, god vin og hyggelige samtaler over flere år. Og hennes sterke engasjement for kunstnernes vilkår og status og ikke minst rettigheter smittet over på meg. Hun åpnet en dør som jeg ikke hadde gått inn tidligere og lærte meg mye om hvordan kunstnere jobbet. Selv pendlet hun gjennom året mellom Oslo, Atelier i Paris og en by i Italia der hun støpte statuene. Hun delte raust med meg både om arbeidsprosessen og inspirasjonen som hun ofte fikk da hun jobbet tett med mennesker.

Kongen og Annasif etter avdukningen av Skiglede på Holmenkollen.

Hun var født i Stavanger i 1930 men hadde også bodd mange år på Møre før hun sluttet til hovedstaden.

De fleste forbinder nok Annasif med statuen “Skiglede” på Holmenkollen med en blid kong Olav på ski med en hund. Hun fikk selveste kongen til selv å stå modell, men gav opp å modellere hans hund Troll. Så der måtte hun låne en annen bikkje for å fullføre verket. Det var lett å se at dette var en kunstner i flow som virkelig levde med og for å skape kunst.
Hunden til kongen , men også den fallende Ikaros på Huk på Bygdøy er kjent for turister som besøker område. Hun ble utdannet som billedhugger under prosessor Per Palle Storm og hentet inspirasjon særlig fra Hellas, Italia, Nederland og kjøpte seg leilighet i hjertet av Paris.

I starten laget hun mange hodeskulpturer av både mennesker og dyr. Det første hun spurte om da hun møtte min eldste sønn var om hun kunne få lage en skulptur av hans hode. Det ble aldri noe av da dette sikkert nok ikke høres så kult ut for et lite barn, men det var utrolig spennende å se hvordan statuen av en plankebærer ble til. Det synes også min mor Signe som fikk lov til å sniktitte på den uferdige statuen.

Annasif hadde valgt sin nevø Peter Herman Blume til å være modell for statuen som skulle være en arbeidskar som skulle stå med en tung planke over skulderen. Nevøen sto som nakenmodell med en planke i flere uker mens Annasif bøyde jern og prøvde å rekonstruerte i minste detalj den unge mannens stilling og muskler i gips. Deretter ble nevøen påkledd for at det skulle bli så naturlig som mulig. Til slutt ble statuen støpt i bronse i Milano før den ble fraktet til tidligere statsminister Johan Nygaardsvolds hjembygd Hommelvik og avduket der 17. juni 2000. Statuen symboliserte arbeidsklassen og hva trelastindustrien i Hommelvik hadde betydd for kommunens utvikling fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag.

Godt humør: Annasif Døhlen (venstre) var alltid raus og åpnet også sitt hjem for min mamma Signe. Latteren satt løst under befaringen av den nakne uferdige Plankbærern
.

“Å leva, det er å elska
det beste di sjel fekk nå,
å leva det er i arbeid
mot rikare mål å trå.”

Sangen av Anders Vassbotn ble sunget i begravelsen til Annasif. Den passet godt for hun var et raust og levende menneske med godt humør det var lett å bli glad i.

Og selv om Annasif nå har flydd videre fra Ullern kirke med musikk fra Johann Sebastian Bach (Preludium og fuge i G-dur), så lever kunsten hennes i beste velgående. Mange av hennes skulpturer er godt synlig i bybilde i flere norske byer og landsbygder og hun har satt sterke fotspor etter seg når kunsthistorien skal skrives. Selv snakkes hun ofte med sterk innlevende om det hun kaller selve skapelsen. Nemlig det øyeblikket når det plutselig oppstår levende liv ut av griseriet med leire, gips, voks og dermed metall. For hennes prøvde hun alltid å få fram personligheten og en stemning slik at skulpturene ikke bare virker kalde og ufølsomme men at de utståler liv og følelser. Hommelvika har fått sin arbeidskar og Molde har fått Vangsgutane.

Leter du så finner du kanskje et oksehode, andre dyr eller uttrykksfulle mennesker i byen din. Det føles tungt å tenke på at du ikke lenger er i blant oss du gode, skapende, engasjerte menneske. Men det er god plass i hjertet mitt og der har du fått en hedersplass.

Takk Annasif for vennskapet, kunsten og ditt sterke engasjement for andre kunstnere. Vi skal aldri glemme deg!

#Sommerkos i Annasif hage på Bygdøy da Heidi Steen og jeg hadde offisielt besøk fra New Zealand. Et naturlig stopp var is og jordbær hjemme hos min venninne.
Categories
Uncategorized

Hudsult og savn i en pandemi

«Godt nyttår», sier min venninne Vigdis og setter frem albuen. Øynene hennes over munnbindet glitrer, men mine fylles med tårer. Der er den igjen. Hudsult.

Nyttårsprat og bad med Vigdis Jordal. Uten en klem:-(

Lengselen river i meg. En smerte som kommer innenfra og som forteller hjernen at noe mangler. Det er en gnagende sult etter en klem. Jeg savner å kjenne hud mot hud til en jeg er glad i. I stedet kommer tårene.

Nyttårsaften ble ikke som den pleier. Vi hadde god mat og drikke. Da klokka nærmet seg midnatt, så jeg ingen naboer som var ute for å klemme hverandre når rakettene ble skutt opp.

Den fysiske nærheten og fravær av klemmer kjennes tungt. Særlig for sånne som meg som elsker å klemme både kjente og ukjente.

Hvis en ulykke, tragedie skjer eller noen er syke eller har det vondt, er det naturlig å holde rundt dem. Det er vondt å ikke kunne holde rundt et medmenneske som trenger en klem. Men slik pandemien er nå så må vi fortsatt leve med denne sulten.

Tre dager etter nyttårsaften kjenner jeg fortsatt en urolig klump i magen. Det rumler ikke sånn som når vi er sultne. Jeg kjenner på en annen sult, nemlig hudsult. Eller «touch-deprivation» som de sier på engelsk.

Koronapandemien setter oss på en tøff prøve. Jeg har barn hjemme som jeg kan klemme. Mange har kjent på fullstendig tørke over manglende hudkontakt. Særlig er det tøft for folk som bor alene og er single.

Men hva gjør dette savnet av hudkontakt og klem med oss? Er det noe vi selv kan gjøre for å lette savnet?

En av de amerikanske forskerne som kan mest om dette og som jeg har møtt gjennom International Positive Psychology Association(IPPA) er professor Barbara Fredrickson ved universitetet i Nord-Carolina. Hun er i dag president av IPPA og de fleste forbinder henne med hennes «broaden and build-teori» om positive følelser. Blant annet har hun vært opptatt av å måle langtidseffektene positive følelser har på oss. Særlig er hennes forskning på vagusnerven, som forbinder hjernen vår med resten av kroppen interessant.

Vagusnerven blir også kalt medfølelsesnerven. Dette er fordi den, når den aktiveres, gir oss den samme godfølelsen i kroppen som den vi får når vi får en klem, hører på musikk vi liker eller blir følelsesmessig rørt av noe.

Vagusnerven starter i hjernestammen, dypt inne i hodeskallen, og tar turen rundt til flere av våre indre organer. Jeg er mest fascinert over at vagusnerven forbinder hjernen med hjertet. Det må bety at det er vagusnerven som til sist kan roe ned et bankende hjerte (sammen med hormonet oksytocin).

Så i disse koronatider er det viktig å huske på at vi kan faktisk stimulere vagusnerven uten å berøre noen. Deler vi et smil eller latter med noen ansikt til ansikt, skjer det en merkbar synkronisering mener Fredrickson.

Dette har Anette Aarsland og jeg skrevet mer om i boka vår «Pusten» som finnes i de fleste bokhandlere i Norge. Boka er også oversatt til dansk og engelsk og kan bestilles på Amazon.

Bildet kan inneholde: 4 personer, personer smiler, selfie og nærbilde
Jeg elsker å klemme mine venninner.

Barbra Fredrikcson har også skrevet flere bøker om sin forskning om hvordan de faktisk kan måle styrken i vagusnerven, nemlig ved å lese av hjerterytmen i forhold til vår pusterytme.  

Når jeg selv kjenner hudsult prøver jeg å puste rolig, men lar tårene trille. Jeg har derfor grått mye de første dagene av dette året.

Min mamma sa alltid at vi får vakre øyne når vi gråter, så derfor skammer jeg meg ikke over det. For vi har alle mennesker et fundamentalt behov for nærhet og omsorgsfull berøring for å ha det godt både fysisk og mentalt.  For når vi blir berørt kjærlig og omsorgsfult av et annet menneske så frigjør det hormonet oxytocin som reduserer stress og gjør oss mer glade. Får vi for lite av dette, kommer hudsulten.

Her er noen av mine råd for å redusere hudsult:


1. Har du familiemedlemmer i huset eller et kjæledyr så gi de en klem så ofte du kan.

2. Ta en dusj eller et varmt bad for å nyte vannet mot din nakne kropp. Bor du i nærheten av en sjø så ta deg et deilig forfriskende bad. Det setter i gang gode prosesser og du vil føle deg bedre etterpå.

3.  Gå en tur i skogen alene eller sammen med en god venn og sett deg ned og nyt naturen og eventuelt solen som varmer.

4. Skriv ned tankene om savnet og hvorfor du savner de menneskene i livet ditt.


5. Prøv å sove godt. Legg bort smarttelefoner og andre dupeditter og bare nyt roen. Selv fikk jeg en deilig vektdyne (lik den Marit Bjørgen bruker) til jul som gjør meg mer avslappet og til tider kan det føles som om et annet menneske omfavner meg. Ingenting er som å våkne opp uthvilt:-)

Håper dette innlegget kan bidra til å stagne din hudsult. Ha en fortsatt fin dag!

Categories
Uncategorized

La deg motivere av SOUL og andre mennesker i 2021: Finn din lidenskap!

Hurra. Da er det nye året her og både kongen og statsministeren har talt. Men hva inspirerer og motiverer deg mest?

Foto:2020 Disney/Pixar

For meg har musikk og flow vært en stor lidenskap i alle år i tillegg til at jeg selvsagt blir inspirert av mennesker i livet mitt. Jeg blir ofte inspirert av familie og venner. Men ettersom det er mindre sosiale treff og ikke kinoturer på grunn av koronapandemien, så har det også blitt en del TV-serier og filmkvelder hjemme i året som har gått.

Ettersom jeg har ungdommer i huset ser jeg både filmer for voksne, ungdom og barn. Jeg startet det nye året i dag med å se Disneys nye storsatsing SOUL.

Det er egentlig en barnefilm men jeg vil si den passer like godt for oss voksne. Etter å ha opplevd den legendariske pianisten Chick Corea i New York og andre brilliante musikere og kjent på den gode flowfølelsen i mange dager etterpå, så var denne filmen perfekt for meg. Jeg satt som klistra til TV-skjermen og nøt stunden i morges og etterpå satte jeg meg ned og klunket litt på pianoet. Filmen inspirerte i alle fall meg og jeg gleder meg til resten av dette året.

I filmen SOUL blir vi kjent med jazzpianist Joe Gardner. Foto: 2020 Disney/Pixar


Er det en av de som fortsatt leter etter din lidenskap eller meningen med livet eller som bare elsker god underholdning, så anbefaler jeg denne.

Etter å ha jobbet med positiv psykologi og flow sammen med danske Frans Ørsted Andersen siden 2011 og har gitt ut bøker om dette, så gjør filmen meg glad. For det er ingenting som gjør meg mer glad enn å inspirere mennesker til å følge sin lidenskap og drøm. Kanskje er lykken rett foran nesa di men du ser den ikke fordi du hele tiden jager etter noe større og bedre? I filmen møter vi en middelaldrende jazzmusikklærer Joe Gardner  som elsker å spille piano og som kommer i flowsonen særlig når han spiller jazz. Men han er ikke fornøyd med livet og drømmer om å bli like god jazzpianist som faren. Joe drømmer om å bli den neste Duke Ellington.
Da en tidligere elev ringer Joe og spør om han vil spille i bandet til den legendariske Dorothea Williams tror han drømmen er i ferd med å bli virkelighet. Men det er da Joe  ramler ned i et kumlokk som er et sort hull som fører han inn i et annet univers.
Vennskapet med en ufødt sjef som heter nummer 22 i det som kalles ‘The Great Before’ og er enslag sjelefabrikk der nye sjeler blir laget og sendt tilbake til jorden, endrer Jos væremåte og han får et nytt perspektiv på sitt eget liv Se trailer her:https://youtu.be/xOsLIiBStEs

Jeg skal ikke røpe hva som skjer men kan si at filmen tar opp temaer om hvorfor vi er her på jorden? Hva er din lidenskap og eksistensielle spørsmål som hva gjør livet verdt å leve?

Se filmen da vel. Og tenk gjerne igjennom hva som motiverer deg i 2021?

Godt nytt 2021!

Categories
Uncategorized

Imagine og John Lennon-20 år etter skuddene

Categories
Uncategorized

Imagine og John Lennon-40 år etter skuddene

You may say I’m a dreamer
But I’m not the only one

I dag er det 40 år siden Beatles-legende John Lennon ble skutt utenfor sin leilighet i New York. Det skjedde 8. desember 1980. Men fortsatt lever sangene og ideene som Lennon støttet. Og jeg var en av hans største fan.

Helt siden jeg sang Beatles-låtene i koret i Hommelvika under oppveksten har Beatles fulgt meg. Og det går sjelden en dag uten at jeg nynner på en låt av Liverpoolbandet. Men sangen som betyr mest og jeg har flest minner om er Imagine. Derfor har jeg i alle år hatt både teksten og et bilde av John Lennon i glass og ramme ved siden av pianoet mitt i stua mi.

This image has an empty alt attribute; its file name is img_9290.jpg

Teksten er så vakker og første gang jeg hørte den så begynte tårene og trille. For hvem drømmer ikke om en verden der vi alle kan leve i fred og frihet?  

Bilde av Yoko Ono og John Lennon fra Beatlesmuseet i Liverpool

Jeg var ung men husker fortsatt at vi sto opp midt på natta i Hommelvik for å demonstrere mot at NATO skulle lagre våpen der. Vi protesterte og lenket oss fast på kanonene som ble losset av og flyttet oss ikke før politiet kom. Da ble vi redde, men det som skremte oss mest var våpnene som ble lagret i nabolaget. Min søster i Hommelvik var aktivt med i Kvinner for Fred og selv ble jeg engasjert tidlig i kampen mot atomvåpen via AUF. Dette engasjementet har fulgt meg også i voksen alder og når jeg hører Imagine så blir jeg fortsatt rørt. Hør bare:

Imagine there’s no heaven
It’s easy if you try
No hell below us
Above us only sky
Imagine all the people living for today

Imagine there’s no countries
It isn’t hard to do
Nothing to kill or die for
And no religion too
Imagine all the people living life in peace, you

You may say I’m a dreamer
But I’m not the only one
I hope some day you’ll join us
And the world will be as one

Imagine no possessions
I wonder if you can
No need for greed or hunger
A brotherhood of man
Imagine all the people sharing all the world, you

You may say I’m a dreamer
But I’m not the only one
I hope some day you’ll join us
And the world will be as one

Beatlesmuseet i Liverpool

Sangen er så sterk at den rører noe dypt i meg. Sterkest øyeblikk med sangen var kanskje da jeg var i Japan og sang sangen sammen med 1000 fagforeningsfeller med fakler i mørket i Nagasaki der atombomba som utrydda nesten hele byen ble sluppet 9.august 1945. Varmen fra faklene og fra medmenneskene som står skulder mot skulder skapte en spesiell stemning og da John Lennons «Imagine» strømmer ut fra høyttalerne reiste hårene seg på de fleste av oss.

For dette er den drømmen mange av oss bærer på. Senere sang jeg Imagine med noen japanske venner på Karaokebar i Tokyo der overraskende mange kunne den engelske teksten. Slik er det også andre steder i verden. I fjor før jul besøkte jeg Liverpool og fikk en reise i Beatlesguttas barndom og ungdomstid.

Så i dag da jeg satt og mimret om John Lennon så bestemte jeg med. Når verden åpner seg igjen og vi kan reise mer, så skal jeg tilbake til Liverpool og besøke Beatles-museet. For kanskje er det ordene til John Lennon og de andre gutta vi trenger som inspirasjon til å bygge en bedre verden.

Barndomshjemmet til John Lennon i Liverpool

Selv henter jeg masse motivasjon fra Beatles-låter når jeg skriver. Og brukte scenen fra Nagasaki i innledningen til min bok «Bidrag til en bedre verden» om ble skrevet til LO-kongressen i 2017.

Takk til John Lennon som fortsatt inspirer meg og mange andre. For selv om John Lennon ble drept av flere skudd for 40 år siden klarte ingen å drepe ordene og drømmen hans om fred.

You may say I’m a dreamer
But I’m not the only one

Ha en fin uke!

Categories
Uncategorized

Senk skuldrene. Det blir jul uansett!