AV NINA HANSSEN
Epost: Nina@flowcom.no
Tidlig på formiddagen 6.mai 2019 ble jeg trillet inn til operasjonsstuen på Rikshospitalet i Oslo. Risikoen for å dø var 2-3 prosent, men håpet mitt var at kirurgene hadde en god arbeidsdag. Det hadde de.
Jeg møter mange i ulike sammenhenger som lurer på hvordan jeg klarte å holde motet og humøret oppe før, under og etter min åpne hjerteoperasjon. Noen har sågar spurt meg om å skrive en bok om hvordan jeg takler slike store utfordringer i livet. Jeg skal i denne bloggen prøve å dele noen tanker jeg har i ettertid. Håpet er at det kan inspirere deg eller andre i familien som står ovenfor en lignende utfordring.
Bakgrunnen til operasjonen var at jeg hadde utviklet en alvorlig lekkasje i mitralklaffen. Navnet er etter likheten med en bispelue (Mitra), og fysisk ligger den mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer.
Ifølge kirurgen så hadde klaffen min raknet som i en strømpebukse eller T-skjorte slik at den ikke fungerte lenger. For å erstatte eller reparere denne måtte de åpne brystkassen, og jeg skulle kobles til en hjerte- og lungemaskin under selve operasjonen.
For å få arbeidsrom skulle kirurgene dele brystbeinet med en vibrasjonssag og utføre et kontrollert beinbrudd.
Jeg skal ikke bruke mer tid på detaljene for det synes jeg journalistene Marit Fonn i Sykepleien og Mette Bugge i Aftenposten har gjort gjennom to glimrende journalistiske reportasjer over tid. Jeg lot de flinke kollegene mine følge meg gjennom hele prosessen. Her er sakene: Sak i bladet Sykepleienog Sak i Aftenposten
Flow i hverdagen
Jeg har siden 2012 holdt foredrag og skrevet bøker om hva det betyr å være i flow og hvordan vi kan finne vår flowsone der vi opplever en personlig utvikling? Litt om flow
I 2019 måtte jeg selv bruke Flow og kunnskapen om dette som et bevisst redskap for å navigere bedre.
Flow er som du kanskje vet en egen retning innenfor positiv psykologi som tar utgangspunkt i det som gjør at vi fungerer godt og kan utvikle vårt potensiale. Forskningen viser at vi mennesker presterer på vårt aller beste når vi er i flow, og derfor har jeg i alle år prøvd å bevege meg i og i nærheten av flow-sonen. En av måtene å komme i flow på er å ta små og store utfordringer i livet. Det kan være å ta sjansen på å gjøre noe man aldri har gjort før. Som å skrive en bok, holde et foredrag foran mange mennesker eller løpe en helmaraton. For meg har det alltid vært viktig å kaste meg ut i nye prosjekter med liv og lyst.
Livslyst
For en som har skrevet bøker om positiv psykologi, puste-teknikker ved angst og en bok med gode råd om fysisk trening, var dette en ny situasjon. Jeg måtte ruste meg til en ny stor utfordring jeg selv ikke hadde valgt. Selv om jeg var tungpustet i ukene som fulgte før operasjonen, så valgte jeg å gå på jobb hver dag og fortsatte også å holde foredrag som gav meg energi fram til innleggelsen. For det er alltid andre mennesker som gir meg energi. Siste uke før operasjonen hadde jeg to foredrag i Trondheim, og jeg tilbrakte mye tid med familie og mine nærmeste venner. I bagasjen til Rikshospitalet hadde jeg mobilen med alle gode venner, egne bøker og et nytt manus-utkast til en ny barnebok om plastforsøpling.
Barneboka hadde jeg jobbet med i tre år, men nå kjente jeg at tiden var inne for publisering. Plastforsøpling og FNs 17 bærekraftmål er noe jeg har engasjerte meg mer og mer i de siste årene. Og jeg gledet meg til å lansere barneboka som selveste Gro Harlem Brundtland hadde skrevet forordet til. Hun har alltid vært en av mine forbilder, og det var hun som for over 30 år siden introduserte begrepet bærekraftig utvikling i rapporten fra verdenskommisjonen for miljø og utvikling som hun ledet. For at jeg ikke skulle bekymre meg for selve operasjonen, fokuserte jeg på plastforsøpling og boka mi.
Min kommentar i Agenda Magasin
Jeg ble innlagt på sykehuset fredag før operasjonen som skulle skje på en mandag. Familien og mine nærmeste venner kom på besøk flere ganger og gjorde meg glad. De gav meg positiv energi, optimisme, og jeg innså at jeg var veldig heldig som hadde tre flotte sønner som gav meg ubetinget kjærlighet. Denne utfordringen krevde mye av meg som menneske og mor. Jeg måtte være sterk for at de ikke skulle bekymre seg samtidig som jeg viste min sårbarhet. Jeg sov godt kvelden før og var takknemlig for det livet jeg hadde levd og de valgene jeg hadde tatt.
Takknemlighet
Noen timer før inngrepet kom kirurgen inn på rommet og forklarte hva som skulle skje. Det var minst ti mennesker som skulle være i operasjonsstua og ha ulike roller under operasjonen. Mitt håp var at de alle hadde en god dag på jobben. Det hadde de. Og da jeg våknet opp og så de vakre øynene til min eldste sønn, kom tårene.
Jeg hadde stått han av. Nå skulle jeg heldigvis få lov til å bli en gammel dame som kunne følge utviklingen til mine barn. Jeg var trøtt og sliten, men bestemte meg for å fokusere på en ting: Takknemlighet! Takknemlig for min familie og venner som stilte opp. Takknemlig for de dyktige kirurgene og ansatte ved sykehuset som gjorde en god jobb. Takknemlighet til alle fagfolk som hjalp meg tilbake til et normalt liv i ettertid. Takknemlig for et helsevesen som fungerer og gir meg gratis god hjelp i en krise og tiden etterpå. Takknemlig til tålmodige arbeidsgiver og kolleger som støttet meg hele veien og ønsket meg velkommen tilbake. Takknemlig for all ny kunnskap og erfaring jeg har fått om hjerteoperasjoner, medisiner, sykehusdrift og smertelindring som jeg nå får muligheten til å dele med deg.
Storesøster til Pippi Langstrømpe
Jeg er så heldig at jeg reiser land og strand rundt med foredrag om mine bøker via Talerlisten. Og nå føler jeg faktisk at jeg er sterkere mentalt enn noen gang. Nesten litt som storesøsteren til Pippi Langstrømpe. Og nå trener jeg fysisk også til en ny maraton. Jeg har alltid hatt en positiv innstilling til livet og har vært flink til å gripe mulighetene. Etter denne erfaringen så har jeg lært meg å sette mer pris på de små tingene i livet som jeg kanskje tok som en selvfølge tidligere. Og jeg har forstått at det er de nære relasjonene som er viktigst. Det er viktig å ta vare på de små øyeblikkene i livet og glede seg over dem. For meg personlig ble det en åpenbaring at bispelua raknet, og jeg fikk denne utfordringen i fanget.
For jeg er overbevist om at når man opplever kriser, sorg eller andre ubehagelige ting så får vi samtidig en personlig vekst. Fordi man vet at livet er skjørt, og da må man huske på å vise takknemlighet til sine nærmeste hver eneste dag.
I tillegg merket jeg at det hjalp meg mye at jeg kunne gode pustet
eknikker. Jeg vil derfor dele den første pusteøvelsen fra boka Pusten:
Liggende øvelse for å roe ned
- Ligg på ryggen, helst på hardt underlag. Hold én hånd på brystet og én på magen under navlen.
- Pust ut gjennom munnen mens du sier ssssssssss, til du nesten er tom for s.
- Mens du puster ut, skal magen bevege seg langsomt innover, og hånden på brystet skal ligge i ro.
- Når du nesten er tom for luft, presser du magen aktivt inn for å få ut mest mulig. Du kan hjelpe til ved å skvise litt med hendene også.
- Slapp deretter av i magemuskulaturen og lukk munnen. La ny luft sive langsomt og lydløst inn gjennom nesa. Ikke trekk inn luft aktivt – la det skje av seg selv.
- Gjenta innpust og utpust på samme måte uten pause. Husk at brystet skal holdes mest mulig i ro.
- Øvelsen kan hjelpe mot muskelspenninger i bryst, nakke og skuldre.
Kilde: «Pusten – Hvordan puste deg trygg, sunn og avslappet». Nina Hanssen og Anette Aarsland, Cappelen Damm, 2014 (Boka kan bestilles her Boka )
ERFARINGSBLOGGEN 