Hva har du i kjøleskapet ditt? Hvor mye kaster du?

Siden jeg skrev barneboka «Den siste flamingo» om plastforsøpling har jeg vært i overkant interessert i å lære mer om hvordan vi alle kan bidra for å nå FNs 17 bærekraftsmål.

Visste du blant annet at det i Norge kastes det minst 390.000 tonn mat i året og at dette tilsvarer et økonomisk tap på 22 milliarder norske kroner. WHAT? Dette måtte jeg finne ut litt mer om og reiste opp til Trøndelag for å snakke med Kjell Aune, tillitsvalgt i Norsk Nærings- og nytelsesforbundet (NNN). Sammen reiste vi opp til Matsentralen for å lære litt mer om hvordan de redder mange tonn mat fra å bli kastet.

Click med Marte

Møte med den svært engasjerte daglig leder Marte Lønvik Bjørnsund gjorde inntrykk på meg. Jeg ble sjokkert da Bjørnsund holdt et lite foredrag for meg der hun presenterte tallene før jeg senere fikk en omvisning i ombygde lokalene som hun selv hadde designet som arkitekt. Det finnes flere matsentraler og i 2019 reddet Matsentralene i Norge 2.621 tonn mat i samarbeid med mer enn 400 organisasjoner og mer enn 100 leverandører. Jeg skrev en artikkel om møte mitt som du kan lese i sin helhet her https://frifagbevegelse.no/nnnarbeideren/diakon-tone-deler-videre-av-mat-fra-matsentralen-i-trondheim–jeg-blir-rort-av-takknemligheten-6.158.745148.8d15224e50

NNN tillitsvalgt Kjell Aune var imponert over arbeidet Matsentralen gjør.

Når man kommer til Matsentralen blir man møtt med en trapp med alle bærekrafts målene og alle besøkende blir utfordret til å si hvilket mål som de selv synes er viktig. Jeg satte meg selv ved mål 8 om anstendig arbeid, nummer 10 om mindre ulikhet og mål nummer 17 om samarbeid for å nå målene. Men etter møte med Bjørnsund ble jeg også engasjert i mål nummer 2 om å utrydde sult i verden.  For her kan vi alle bidra med litt. Vi kan starte med å ta en titt på hva vi har i kjøkkenet og redusere vårt egen matsvinn. Da kan jeg varmt anbefale Trines Matblogg der Trine Sandberg som bor i Lørenskog har en  «bruk-opp-restene»-knapp  der vi kan der vi kan følge hennes råd om hvilke matretter vi kan trylle fram av det vi har liggende. sjekk selv https://trinesmatblogg.no/tips_tings/smart-sok-bruk-opp-restene/.

Vi kan alle gjøre litt..
Etter mine besøk både hos Trine Sandberg og hos Matsentralen tenker jeg at det er ingen god grunn til å kaste mat. Her kan vi alle bli mye bedre. og samtidig bidra til å nå delmål innenfor FNs bærekraftsmål. Matsentralen bidrar faktisk til syv av FNs 17 bærekraftmål og  arbeidet de gjør for mange er ekstremt verdifullt.  
Arbeidet som Marte Lønvik Bjørnsund og hennes kolleger og frivillige gjør hver dag er viktig for for at munner skal mettes fremfor at maten skal kastes.

Hør podden om Matsentralen

Så inspirert ble også Renate Bolland i Trondheim at hun dro sporenstreks opp til Matsentralen og laget en podcast om sitt møte. Hør Bolland i aktiv og Glad podden sitt møte her. Der finner du også gode råd til hvordan du kan selv bidra. https://soundcloud.com/nina-hanssen/aktiv-glad-poden-2020

Ha en fin dag, folkens!

NY POD: AKTIV & GLAD

Hør den første episoden her der Hege forteller om livsstilsendring midt i pandemienDownload

LIVSTILSPODCAST: Renate Bolland, gründeren bak treningskonseptet Trenpanett.no som holder til i Trondheim har sammen med forfatter og foredragsholder Nina Hanssen startet en podcast for å inspirere og motivere alle mennesker til et mer aktivt liv. I den første episoden får du møte vår gjest Hege som ved hjelp av trening og et mer bevisst kosthold gikk ned 20 kilo på 16 uker. Det er første gang vi lager podcast og vi håper du liker den og blir inspirert til en livsstilsendring. Kanskje inviterer vi deg til vår neste sending?

(Podcasten er redigert av Amalie Nielsen)

Tilbake på jobb og mangler motivasjon midt i pandemien?

ERFARINGSBLOGGEN

I går natt fikk jeg ikke sove. Jeg lå og grublet på hvordan det blir å komme tilbake til jobben etter en svært annerledes sommerferie. Men et solstreif da jeg hentet avisene i postkassen og en deilig kaffekopp på hjemmekontoret gjorde susen.

• 

Jeg tenker det er mange av oss som har startet opp på jobben i dag og som leter etter inspirasjon. Overgangen fra feriemodus til arbeidsmodus kan være tøff også til vanlig. Men i år er nok de fleste av oss preget av pandemien som herjer og usikker på hva høsten og resten av året vil se ut. Slik er det også for meg. Alle reiseplaner er foreløpig lagt på is, men jeg er åpen for å prøve nye ting både på jobb og hjemme.

For å holde hode klart har jeg tilbrakt mye tid i skog og mark i sommerferien, men jeg har også fått noen dårlige uvaner…

View original post 785 more words

Tilbake på jobb og mangler motivasjon midt i pandemien?

I går natt fikk jeg ikke sove. Jeg lå og grublet på hvordan det blir å komme tilbake til jobben etter en svært annerledes sommerferie. Men et solstreif da jeg hentet avisene i postkassen og en deilig kaffekopp på hjemmekontoret gjorde susen.

• 

Jeg tenker det er mange av oss som har startet opp på jobben i dag og som leter etter inspirasjon. Overgangen fra feriemodus til arbeidsmodus kan være tøff også til vanlig. Men i år er nok de fleste av oss preget av pandemien som herjer og usikker på hva høsten og resten av året vil se ut. Slik er det også for meg. Alle reiseplaner er foreløpig lagt på is, men jeg er åpen for å prøve nye ting både på jobb og hjemme.

For å holde hode klart har jeg tilbrakt mye tid i skog og mark i sommerferien, men jeg har også fått noen dårlige uvaner. En av de verste er nok at jeg har blitt avhengig av å følge med på situasjonen i USA og ser på alle pressekonferanser til mannen jeg ikke vil nevne med navn. I begynnelsen så jeg litt på dette som stand up komikk, men etterhvert fortonet det seg til rene marerittet. Og ettersom pressekonferansen fra Hvite Hus stort sett foregår på nattestid hjemme i Norge, så har jeg snudd døgnet helt.

Jeg kjenner den politiske situasjonen i USA påvirker meg mer enn jeg liker og det er nesten så jeg blir dårlig av å følge med. La være å se på nyhetene, sier venner. Men det er ikke lett for en som i over 30 år selv har jobbet med nyheter og er født nysgjerrig. Så må innrømme at jeg i sommer har faktisk blitt enda mer avhengig av å følge tett med på amerikansk politikk. I natt begynte jeg å lese Mary L Trump sin book “Too much and never enough” og skrivebordet er fylt med nyinnkjøpte bøker om det som skjer “over there”. Jeg gleder meg også til Hans Olav Lahlums nye bok om Joe Biden, valgkampen og han jeg ikke vil nevne med navn lenger. Kunne sikkert kalt han Voldemort.

Men i dag prøver jeg altså å legge bort den amerikanske valgkampen og prøver sakte men sikkert å få tankene på gli på norske forhold. For det er i hode det sitter og det er der jeg må sette inn støtet.
– Tenk at små tankedråper kan bli til noe fint, skrev den flotte artisten Anita Skorgan til meg da vi hadde en utveksling om hvordan vi kunne løse utfordringene med elsparkesykkelproblemer i hovedstaden.

Forslaget kan Skorgan selv utdype men jeg hang meg fast i det vakre ordet Tankedråpe som ble en fin overgang til dagens dont. Jeg begynte å tenke på fremtidens arbeidsliv og det arbeidslivet som mine to hjemmeboende sønner skal jobbe i.

Så mens jeg spiste frokost og sippet til kaffekopp nummer to på hjemmekontoret hørte jeg på en podcast. En av mine favorittpodder er Silvija Seres Lørn.Tech. I dag hadde hun et intervju med Telenor-sjef Sigve Brekke om den perfekte stormen og hvordan de tre teknologiene 5G, kunstig intelligens og Internet of Things kommer sammen. Intervjuet var spennende og jeg våknet sakte men sikkert.

For er det noe som jeg er opptatt av så er det fremtidens arbeidsliv, den digitale transformasjonen og hvordan vi kan skape et bærekraftig samfunn for de neste generasjonene.

Samtalen mellom tekno-Seres og næringslivsleder Brekke var jordnær og de fortalte hvordan man i praksis bør ta ibruk de tre teknologiene i dagens arbeidsliv. WOW, tenkte jeg og skjerpet alle sanser. For er du morgentrøtt, så kan denne podcasten få deg på gli.

Jeg må innrømme at jeg også ble inspirert av at Brekke på slutten av intervjuet snakker om bøkene som inspirerer han. En av dem er Robin Sharmas bok “Munken som solgte sin Ferrari -om å virkeliggjøre sine drømmer og realisere sin skjebne” . Jeg har selv lest boken og hvis du fortsatt leter etter inspirasjon så er dette en fin start.

Men det var altså Silvija Seres som igjen klarte å inspirere meg i gang i dag. Hun åpnet mine øyne for teknologien for mange år siden og jeg har selv fulgt henne tett og ser nå frem til å lese hennes bok. Hvis boka er like bra som hennes podcaster, så er vi inne for en skikkelig god pedagogisk bok med praktiske eksempler på vår fremtidige arbeidshverdag. Flere bør lytte til Seres og særlig folk som sitter i posisjoner.

Etter å ha spist frokost mens jeg lyttet til Seres og Brekke i morges laget jeg en liste over dagens mulige gjøremål. Mulig det høres rart ut, men jeg lager alltid lister over ting som jeg må, bør og vil i løpet av en dag.

Etter noen samtaler med andre i redaksjonen så hadde jeg en smørbrødliste over saker som jeg MÅ følge opp. BØR- og VIL-lista får ligge til arbeidsdagen er over.
Har du selv ikke kommet i gang med dagens dont, så kan jeg anbefale at du gjør noe du liker enten det er å lytte til musikk, danse eller kanskje ta en tur ut i det friske været.

Selv har jeg egen huskeliste som henger på kjøleskapet hjemme. Den fikk jeg av Nic Marks fra NEF i Storbrittania i 2009 og lyder sånn:

1. Knytt sosiale bånd 

2. Vær aktiv 

3. Vær oppmerksom

4. Fortsett å lære

5. Gi

6. Endring gjennom trening.

Håper dette blogginnlegget har motivert deg til å komme i gang med dagens dont. Og vil du lese mer om mine foredrag så finner du de her:https://talerlisten.no/profil/nina-hanssen/

eller om mine bøker, så er hjemmesiden her: http://www.ninahanssen.no/

THE JOURNEY IS THE DESTINATION

Jeg har alltid drømt om å bli krigs-reporter, men to dødsfall gjorde at jeg aldri fullførte denne drømmen. Drapet på mine journalistkolleger Dan Eldon i 1993 og Helge Hummelvoll i 1992 får meg fortsatt til å gråte i stille stunder. Den gangen jobbet jeg som reporter for den kenyanske avisa Daily Nation.

Da jeg åpnet Facebook i morges så hadde min venninne Jannice Strand lagt ut en motivasjonsplakat der det sto. The Journey is the destination-Dan Eldon. Det satte i gang en flom av følelser i meg og som førte tankene mine tilbake til da jeg som ung reporter jobbet i Øst-Afrika.

Jeg hadde fått et forskningsstipend fra City University for å studere pressefriheten der, men fikk jobb i den største avisa og ble boende der. Det var ekstremt tøffe tak for både lokale og utenlandske pressefolk så samholdet mellom oss var veldig bra.

• 

En av dem som jeg hang med var Dan Eldon som var tre år yngre enn meg. Dan imponerte oss alle fordi han var en klok og reflektert mann samtidig som han allerede var en verdenskjent fotograf og jobbet i Reuters. Han ville ikke bare ta gode tekniske bilder men ville fortelle en historie som fikk folk til å gjøre noe. Han var 22 år da han ble drept på jobb i Somalia. Her er hans offisielle side: https://www.daneldon.org/about/introduction/

Da Jannice la ut den posten i dag på sosiale medier tenkte jeg mye på Dan og hans korte liv. For det er noen ganger at vi møter mennesker som er så engasjert, oppslukt og inspirerende at de setter spor i hjertene våre. Eldon tente en journalistisk gnist og et samfunnsengasjement i meg som jeg alltid kjenner når jeg er ute på jobb.

Jeg har jobbet som journalist både i Midt-Østen og i Afrika og selv etter 30 år i yrket kjenner jeg ærefrykt og stolthet på samme tid.

For innimellom tenker jeg at jeg kanskje har verdens farligste yrke, men også et av de aller viktigste. For vi trenger frie uavhengige medier i et demokrati. Dette snakket jeg som forbundsleder i APF mye om i min digitale 1.mai-tale i år midt i pandemien. (www.a-p-f.no)

Tenker ofte tilbake på tiden som journalist i Øst-Afrika i 1992-1993.

I fjor ble 49 journalister drept på jobben og året før i 2018 ble 94 kolleger drept. Vi ser dessverre at antall drepte journalister i Vesten har økt. Ifølge Norsk Presseforbund kan hatprat fra politiske ledere kan være en av årsakene.

Min oppgave om pressefrihet.

Så når jeg minnes mine kolleger som blir drept på jobben, så tenker jeg ofte; det kunne ha vært meg.

Bare noen måneder etter at jeg hadde ankommet Nairobi fikk jeg en telefon fra en god venn og frilansfotograf Helge Hummelvoll som jeg hadde blitt kjent med i London. Han og jeg hadde store planer om å samarbeide om reportasjer fra Afrika.

Helge (som forøvrig er Hilde Hummelvolls bror) var eldre enn meg og en erfaren fotograf og hadde jobbet for Vårt land tidligere. Sammen skulle vi to lage de beste artiklene for norske medier fra det afrikanske kontinentet. Han skulle bare ta et oppdrag fra Kirkens Nødhjelp i Sør Sudan først. Jeg kunne ikke være med fordi jeg hadde nyhetsvakt i Daily Nation den uka.

Da en telex (Vi hadde slike i redaksjonen før vi fikk e-post) tikket inn at en norsk fotograf på bare 29 år hadde blitt skutt og drept sammen med tre FN-arbeidere sank jeg sammen. Min venn var død.

Den offisielle begravelsen i Nairobi var en tøff påkjenning for en ung journalist i starten av sin karriere. Derfor dediktertejeg hele min Mastergradsoppgave om pressefrihet til Helge Hummelvoll. For det kunne ha vært meg.

Ha en fin dag, alle sammen!

Don’t expect a great day; create one.

Jeg vet ikke med deg, men av og til så våkner jeg opp og tenker på alt som jeg må gjøre den dagen. Og så legger jeg meg ned og sover bort morgentimene. I dag var en slik dag. Helt til jeg åpnet Facebooksiden til en av mine kulturheltinner Hilde Louise Asbjørnsen.

Jeg kjenner ikke Asbjørnsen personlig men hun får meg alltid i godt humør både fra scene, intervju eller når hun legger ut sine usminkede kommentarer på sosiale medier.

I morges kjørte jazzsangeren og komikeren fra Sykkulven en livesending fra sin Facebook som hun kalte botsøvelse for å ikke stille som avtalt til et intervju. Med glimt i øyet fortalte hun hvordan det er lett å glemme litt tid og avtaler i en annerledes sommer og avsluttet med en herlig sang.

Det er deilig med personer som tør å by på seg selv og ikke ta seg selv så høytidig, tenkte jeg og motiverte meg selv til å komme meg ut av senga for å starte dagen. I tillegg til humoren så er nok det eneste Asbjørnsen & Hanssen (meg) har til felles er at vi begge er mini-portrettert i bladet Pensjonisten lenge før vi er i riktig alder for leserne der:-)

Mulig vi er hva en venn betegner som gamle sjeler i unge kropper eller noe sånt?

Uansett. Takk Asbjørnsen for at du fikk meg ut av senga. For jeg har nemlig deadline på en bok jeg skriver og da trenger jeg disiplin og motivasjon for å komme i mål.

Selv om det er moro når bøkene kommer ut, er det samtidig krevende når man først har skrevet kontrakt med et forlag og boka må ut. Det er særlig research-og skrivefasen som er tøffeste fordi da er det ingen andre rundt deg som kan bistå. Annet enn å oppmuntre deg eller å komme med relevante innspill til boka.

For en som elsker å være sosial, så er dette kanskje den tøffeste fasen som forfatter. Av og til sammenligner jeg det å være forfatter som det å være gravid. Det er først like før fødselen at man skjønner at dette kommer til å gjøre veldig vondt. Men er man gravid kvinne så er det liksom ingen andre som kan føde for deg. Så da gjelder det å holde fokus og disiplinere seg til idrettsbragden det er å føde en bok.

Det verste i denne perioden for meg er nok å avvise gode venner som vil møte meg for å være sosial. Det er tøft å si nei når man selv hungrer etter sosiale fester etter Korona-pandemien. Men samtidig så vet jeg de nærmeste vil alltid være der når jeg kommer ut av skrivebobla igjen.

For jeg vet jeg er privilegert som får muligheten til stadig å fordype meg å skrive bøker som kanskje kan inspirere noen. Om jeg bare inspirere en leser, så er det godt nok for meg.

Selv blir jeg inspirert av Asbjørnsen og andre flotte norske artister og kunstnere som byr på seg selv og får fram smilet som betyr mer enn vi aner.

For som Frans Ørsted Andersen og jeg skriver i den forrige boka om FLOW så lever vi i en tid, hvor flere og flere mennesker opplever stress og frustrasjoner på grunn av alt det de kan og vil, men som de ikke alltid makter.

Mange mennesker føler seg overutfordret og travle samtidig med at de i andre sammenhenger opplever tristhet, kjedsomhet og til og med apati.

Midt i mellom ”burnout” og ”boreout” viser forskningen imidlertid at alle kan finne en flowsone som stenger ut alle negative tilstander og skaper positive følelser, fordypelse og engasjement i aktiviteter, materialer og andre mennesker. 

Det er dette som jeg nå sitter og skriver om og som jeg håper vil inspirere deg og andre når den kommer ut.

Vi har i denne boka tatt utgangpunkt i den opprinnelige utviklede flow-teorien til den ungarske professoren Mihaly Csikszentmihalyi, men har også prøvd å vise at det forskes fortsatt mye på flow mange steder i verden.

Siden vi møttes første gang i 2010 har jeg vært så heldig å møte flowteoriens far Mihaly Csikszentmihalyi hvert år.

Selv om det er litt ensomt, så føles det samtidig meningsfylt å fylle dagen med flowforskning og spennende intervjuer med folk.

Noen av mine bøker

Så uansett hvordan dagen kjennes når du våkner opp i morgen, så stå opp og gjør noen aktiviteter du føler er meningsfylt for deg selv eller andre. For det er som forfatter Bob Proctor har uttalt: “Don’t expect a great day; create one”.

Kanskje blir dagen den beste dagen i ditt liv?

Ja, jeg prokrastinerer.. Og elsker det!

“Prokrastinerer du igjen?” spør min venninne. Hun vet at jeg har deadline på et bokprosjekt snart.
– Jo men jeg får gjort masse jeg ikke trodde jeg skulle da, repliserer jeg. Så snakket vi en del om prokrastinering er bra for oss eller ikke. I dag våkna jeg med at jeg fikk en lang epost med en lang liste over MÅ-ting . Avsenderen var meg selv og det var en liste over alt jeg skulle få gjort før 1.august. Når det blir for mange MÅ-ting på den lista prokrastinerer jeg.

Hva er prokrastinering, tenker du kanskje? Jo å prokrastinere er å utsette oppgaver vi på forhånd har bestemt oss for å gjøre og er samtidig klar over at det er uheldig. Det kan dreie seg om å utsette alt fra dagligdagse oppgaver som å ta klesvasken eller for eksempel store ting som å revidere en bok som jeg nå driver med.

Jeg vet at jeg selv blir ganske kreativ når jeg har store tunge oppgaver foran meg for da finner jeg på mange morsomme ting jeg i stedet kan gjøre. En av dem er å blogge om hvorfor jeg prokrastinerer slik jeg nå driver med.

Kanskje utsetter jeg MÅ-tingene fordi jeg er redd for å feile og ikke få til de store oppgavene? For meg handler det å prokrastinere mer om å gjøre noe annet mer lystbetont for å få positive opplevelser og derfor mer motivasjon til å starte på den tyngre oppgaven. Og for å gjøre den store utfordringer litt mindre bruker jeg ofte litt tid på å fortelle mennesker jeg stoler på om hva det er som bekymrer meg. For hver gang jeg prater om det blir oppgaven også mindre farlig.

Men uansett så ligger jobben foran meg. Utsettelsen i mange dager, uker og månedere nå har spist av arbeidstiden jeg hadde til rådighet så nå har jeg ikke noe valg enn å fortsette på det jeg har startet. 

Jeg er vel som journalister og forfattere flest. Jeg jobber best under et visst tidspress. Og jeg lever jo stadig vekk med deadline som journalist. Slik har jeg levd i mitt 30-årige yrkesliv.

Den siste uka har jeg prokrastinert masse. Jeg har til og med luket ugras og plantet blomster i hagen min. Så har jeg besøkt mange venner og bare hatt fine stunder. Det er jo tross alt sommerferie.

Men i dag har jeg tenkt å starte på min MÅ-lista mi før presset blir for stort. Da passer det godt med å varme opp med å skrive en blogg. Det er det jeg gjør akkurat nå.  For jeg er en tidsoptimist. Tiden kommer, den går ikke. Det lærte jeg da jeg bodde to år i Kenya.

Det som er viktig er å være til stede i øyeblikket. Og nyte øyeblikket. Og det beste er å dele slik gode øyeblikk med andre. Jeg kjenner at skuldrene senker seg her mens jeg skriver bloggen.

Det føles godt å dele tankene med deg som fortsatt henger med. For det er ikke noen selvfølge at alle bloggene blir lest. De fleste unge mennesker i dag skriver jo blogg og under Korona pandemien er vi mye på nettet. Men jeg

Utfordringen for bloggerne er å derfor å skille seg ut gjøre seg bemerket blant alle de andre. Så om jeg skiller meg ut eller bare fikk ut skrivesperren ved å skrive denne bloggen, så gjorde det iallefall meg glad. Nå går jeg inn i skrivebobla og vi ses på den andre siden av deadline.

Håper du har en fin sommer med mye god flow!

Takk for at du delte dette øyeblikket med meg.

POLLY HIGGINS fikk meg til å tenke stort om miljøet

POLLY HIGGINS fikk meg til å tenke stort om miljøet

«Nina, du er en av de utvalgte kvinnene som skal endre verden. Jeg heier på deg. Du må våge å tenke stort», sa hun da vi spaserte gjennom Oslos gater på vei til et møte om kvinnelige grundere og miljøengasjement.

Så gav hun meg en stor klem. Den skotske dama som endret mitt liv og gav meg selvtillit het Polly Higgins. I dag 4.juli 2020 skulle den internasjonalt kjente høyesterettsadvokaten fylt 52 år. Men etter kort tid sykeleie døde hun brått i fjor påske etter agressiv kreft. Hun etterlot seg et tomrom i manges liv. Også i mitt.  Noen møter med mennesker endrer oss. Det sier bare click og så skjer det magiske ting. Da jeg møtte Polly ble jeg nok en gang minnet på det ansvaret vi alle har for å redde denne kloden Har vi egentlig råd til å la være?

Hennes utrettelig kamp for miljøet vil vi aldri glemme og jeg kjenner på det hver eneste dag. 

Jeg ble selv kjent med Polly da hun var i Oslo i et tre måneders professorat i «Arne Næss Chair», for å finne løsninger på globale retts- og miljøproblemer.

Allerede på vårt første møte “clicket» vi to på flere plan. Jeg skulle gjøre et intervju med henne for Advokatbladet på oppdrag fra redaktør  Marit Aschehohoug, men samtalen utviklet seg. Etter to timer intens samtale der deler ble filmet av Kathrine Gjærum i Census film, så hadde vi lagt mange planer sammen om hvordan vi kunne bruke våre ressurser til å gjøre verden litt bedre. Blant annet skulle vi lage et Vi åpent møte i Oslo om entrepenørskap og miljø. Polly hadde da mottatt pris i 2011 for sin bok «Eradicating Ecocide» og «The people and the Environment Awards og hadde i mange de siste årene kjempet for at «ecocide», den omfattende ødeleggelsen av økosystemer, skal inkorporeres i det internasjonale rettsystemet. Hun mente at den utryddelsen av plante- og dyrearter og hele økosystemer som skjer i stor skala er like alvorlig karakter som massemord. I tillegg til de tragiske naturødeleggelsene, er dette dermed i ferd med å undergrave også vår sivilisasjon og menneskehetens fremtid, om vi ikke straks velger å snu utviklingen, sa hun til meg.

KLP stilte sine lokaler i Bjørvika til disposisjon for oss og sammen laget vi et fantastisk og svært meningsfylt arrangement. Mine kvinnelige grunderkolleger stilte opp og det ble en uforglemmelig dag og kveld. Jeg er glad for at Kathrine filmet denne seansen. For ofte oppdager ikke vi menneskene hva naturen er verd før det skjer store katastrofer. Da kan det være for sent.

Polly brukte jussen og det juridiske språket for å tale naturens sak. I tillegg til bøkene sine, arrangerte hun «rettssaker» i forskjellige land og fora, og etablerte et eget fond og nettverk med navnet «Earth Protectors». Hun kjempet uherdig for at det hun kalte Ecocide (Økomord) skal anerkjennes som en femte forbrytelse mot freden slik at de som bryter loven kan dømmes av den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag. Arbeidet med dette har førte til at Higgins ble utpekt som en av «Verdens Topp10 visjonære tenkere». Min engelske favorittavis The Guardian, feiret henne flere ganger gjennom sine spalter som en av sine grønne helter.

Polly er også min grønne heltinne som virkelig gjorde en forskjell.

Jeg håper at noen som følger meg på sosiale medier og andre steder kan lese litt mer om Pollys arbeid og kanskje ta opp tråden. Hun har skrevet bøker og holdt mange TedX talk som inspirere meg og mange andre.

Selv nevner jeg alltid Pollys engasjement når jeg holder foredrag om miljø og bærekraftig utvikling og jeg har fortsatt hennes stemme i øret som sier: «Nina, du er en av de utvalgte kvinnene som skal endre verden. Du må våge og tenke stort!»

I dag på din bursdag tenker jeg ekstra på deg Polly. Takk for at du vekket mitt og tusenvis av andres miljøengasjement. Takk også for at du gav oss mot, styrke og tro på at det nytter.  Polly publiserte to prisbelønte bøker, «Eradicating Ecocide: Laws and Governance to Prevent the Destruction of our Planet» (2010) og «Earth is our Business» (2012).
Dine ord og gjerninger vil leve videre gjennom dine bøker, rapporter, intervju og dine TedX talk.

Jeg vil aldri glemme deg!

Her er videoen Katrine Gjærum laget om vårt møte i Oslo. https://www.youtube.com/watch?v=oY8pUIxNYPE og her er en av dine flotte taler som rørte meg langt inn i sjelen. TAKK!

Dare to be great: https://vimeo.com/254213761

Og ikke minst denne mimrefilmen: https://www.youtube.com/watch?v=eziW2Fc6aXk

Selv skal jeg fortsette å dele det du lærte meg blant annet gjennom mine foredrag om bærekraftig utvikling via Talerlisten. https://talerlisten.no/profil/nina-hanssen/

Håper du har en fin sommer der du er, og kanskje kan du få tid til å lytte litt på Polly Higgins stemme?

Polly Higgins og jeg mens vi planla åpent møte for alle kvinnelige grundere

St.hans aften som endret livet mitt..

For ti år siden kjøpte jeg meg flybillett og reiste til København og møtte mannen som skulle endre hele mitt liv. Mannen het Mihaly Csikszentmihalyi fra Ungarn, bedre kjent som flowteoriens far.

Vi spiste en god middag på Nyhavn i København mens vi diskuterte flow. To år senere utgav jeg boka “Flow i hverdagen-navigasjon mellom stress, kaos og kjedsomhet” sammen med Frans Ørsted Andersen. Siden denne kvelden har jeg levd et liv mest mulig i flow-sonen. Hele mitt første møte med Flow-teoriens far er beskrevet i boka vår som er utgitt i Danmark og Norge. Her er linken til boka.

• 

  St hans aften 2010

• 

Kanskje har du hørt om flow, men er ikke helt sikker på hva det går ut på? Flow er den kreative tilstanden du er i når du er så engasjert og oppslukt av det du driver med, at du glemmer tid og sted.

Hvis du ønsker verktøy for å mestre stress, øke arbeids- og hverdagsglede eller bli mer kreativ så er kunnskapen om flow nyttig.
Nyere forskning viser at flow fører til lekeaktige følelser og stemninger som både gjør folk glad, effektiv og kreativ. Dette er i alle fall nyttig kunnskap for grundere når de skal drive med innovasjon.

Ifølge flowteoriens far Mihaly Csiksentmihalys som jeg har møtt flere ganger og som selv deltok på foredraget som Kari Uglem, Liv Lassen og jeg holdt på verdenskongressen i Orlando for noen år siden er det lettere å oppnå flow hvis disse faktorene er tilstede:

1. Klare, konkrete og realistiske mål
2. Feedback – dvs. løpende og relevant tilbakemelding om hvordan man klarer seg. En passende balanse mellom ferdigheter på den ene side og utfordringer på den annen.
3. Fjerning av distraherende faktorer.
4 Håndterbare, forståelige og presise regler for aktivitetene
5 Estetiske omgivelser: Lokale innretninger der farger, møbler, lys, luft virker behagelige/estetiske.

I vår forskning har vi også kommet med noen funn til flere grep om hvordan man kommer i flowsonen. Både alene men også sammen med andre. Hvis du vil vite mer om mine foredrag, så kan du enten ta kontakt med meg på epost Nina@flowcom.no eller kontakte Talerlisten som formidler mine foredrag her: https://talerlisten.no/profil/nina-hanssen/