“Prokrastinerer du igjen?” spør min venninne. Hun vet at jeg har deadline på et bokprosjekt snart.
– Jo men jeg får gjort masse jeg ikke trodde jeg skulle da, repliserer jeg. Så snakket vi en del om prokrastinering er bra for oss eller ikke. I dag våkna jeg med at jeg fikk en lang epost med en lang liste over MÅ-ting . Avsenderen var meg selv og det var en liste over alt jeg skulle få gjort før 1.august. Når det blir for mange MÅ-ting på den lista prokrastinerer jeg.
Hva er prokrastinering, tenker du kanskje? Jo å prokrastinere er å utsette oppgaver vi på forhånd har bestemt oss for å gjøre og er samtidig klar over at det er uheldig. Det kan dreie seg om å utsette alt fra dagligdagse oppgaver som å ta klesvasken eller for eksempel store ting som å revidere en bok som jeg nå driver med.
Jeg vet at jeg selv blir ganske kreativ når jeg har store tunge oppgaver foran meg for da finner jeg på mange morsomme ting jeg i stedet kan gjøre. En av dem er å blogge om hvorfor jeg prokrastinerer slik jeg nå driver med.
Kanskje utsetter jeg MÅ-tingene fordi jeg er redd for å feile og ikke få til de store oppgavene? For meg handler det å prokrastinere mer om å gjøre noe annet mer lystbetont for å få positive opplevelser og derfor mer motivasjon til å starte på den tyngre oppgaven. Og for å gjøre den store utfordringer litt mindre bruker jeg ofte litt tid på å fortelle mennesker jeg stoler på om hva det er som bekymrer meg. For hver gang jeg prater om det blir oppgaven også mindre farlig.
Men uansett så ligger jobben foran meg. Utsettelsen i mange dager, uker og månedere nå har spist av arbeidstiden jeg hadde til rådighet så nå har jeg ikke noe valg enn å fortsette på det jeg har startet.
Jeg er vel som journalister og forfattere flest. Jeg jobber best under et visst tidspress. Og jeg lever jo stadig vekk med deadline som journalist. Slik har jeg levd i mitt 30-årige yrkesliv.
Den siste uka har jeg prokrastinert masse. Jeg har til og med luket ugras og plantet blomster i hagen min. Så har jeg besøkt mange venner og bare hatt fine stunder. Det er jo tross alt sommerferie.
Men i dag har jeg tenkt å starte på min MÅ-lista mi før presset blir for stort. Da passer det godt med å varme opp med å skrive en blogg. Det er det jeg gjør akkurat nå. For jeg er en tidsoptimist. Tiden kommer, den går ikke. Det lærte jeg da jeg bodde to år i Kenya.
Det som er viktig er å være til stede i øyeblikket. Og nyte øyeblikket. Og det beste er å dele slik gode øyeblikk med andre. Jeg kjenner at skuldrene senker seg her mens jeg skriver bloggen.
Det føles godt å dele tankene med deg som fortsatt henger med. For det er ikke noen selvfølge at alle bloggene blir lest. De fleste unge mennesker i dag skriver jo blogg og under Korona pandemien er vi mye på nettet. Men jeg
Utfordringen for bloggerne er å derfor å skille seg ut gjøre seg bemerket blant alle de andre. Så om jeg skiller meg ut eller bare fikk ut skrivesperren ved å skrive denne bloggen, så gjorde det iallefall meg glad. Nå går jeg inn i skrivebobla og vi ses på den andre siden av deadline.
Håper du har en fin sommer med mye god flow!
Takk for at du delte dette øyeblikket med meg.
ERFARINGSBLOGGEN 